En kuldeperiode som den vi har vært inne i nå blir mer og mer uvanlig. Årsaken er at klimaendringene gjør det stadig varmere i Norge, noe som særlig ut over vinteren.

– Både i Oslo og Tromsø ser vi at vintrene har blitt 22 dager kortere, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Helga Therese Tilley Tajet. 

Selv om vi har variasjoner i været fra år til år, er det dette som er den langsiktige trenden, ifølge klimaforskeren. 

– Det vil være noen kalde vintre også i årene framover, men de blir ikke like kalde som de pleide, og de vil komme sjeldnere og sjeldnere, sier Tajet. 

I Oslo var det i gjennomsnitt 118 vinterdager i perioden 1961-1990. De siste tredve årene, fra 1991 til 2020, er antall vinterdager nede på 96. Det er 22 færre dager. 

Vinteren blir kortere både i sør og i nord. Meteorologisk institutt har ikke oppgitt tall for Helgeland, men i Tromsø var det tidligere 160 vinterdager i snitt, mens det nå er 138 dager. I Bodø har vinteren blitt redusert med 48 dager. Kikker vi litt sør for Helgeland så viser dataene at vinteren i Trondheim har blitt 14 dager kortere.

Et av stedene med minst endring er Røros. Der har antall vinterdager kun blitt redusert med to dager. 

– Så hvis du er glad i vinteren, er dette stedet å bo. Selv om det har blitt varmere her også, er det fortsatt mange kalde vinterdager med temperatur på minussiden av gradestokken, sier Tajet. 

Flere stasjoner på Vestlandet og Sørlandet oppfyller ikke lenger kravene til det vi klimatologisk sett regner som vinter, nemlig dager med temperatur under 0 grader.  Stavanger og Bergen hadde derfor ikke det man kaller vinter i forrige periode, og ikke nå, rent klimatologisk sett. I Kristiansand var det 62 dager med vinter i perioden 1961 til 1990, mens det nå ikke er noen.

– Hvis du bor på Vestlandet eller Sørlandet vil du selvsagt oppleve dager på vinteren det er minusgrader. Men ettersom vi bruker den klimatologiske definisjonen av vinter, som er basert på døgnnormaler, så er det per definisjon ikke vinter her klimatologisk sett, sier Tajet.

– Vinteren så langt i år er kanskje mer i tråd med det vi er vant til fra 1960 til 1980-årene. Vi har hatt et blokkerende høytrykk over oss i lang tid nå. Det endrer seg nå, det blir noe mildere i Sør-Norge de neste dagene, sier statsmeteorolog Bente Wahl. 

Til tross for at vinteren har vært kald, betyr ikke det at klimaendringene ikke er reelle. 

– Desember var våt og mild, og november var den varmeste noen gang målt. I tillegg var 2020 som helhet det varmeste året vi i Meteorologisk institutt har målt, i en serie tilbake til 1900, sier Wahl. 

----------