Fra venstre Anita Mentzoni-Einarsen fra Helse Nor, Line Nortvedt og Judith Schröder fra OsloMet, Hilde Johansson fra Alstahaug kommune, Hanne Falch Kristoffersen fra Studiesenter RKK Ytre Helgeland, Monica Sundsfjord fra RKK Salten og Geir Hareide Hansen og Roar P. Jensen fra Nordland fylkeskommune. Foto: Trond-Erlend Willassen

Vil kvalifisere utenlandske sykepleiere i Nordland

Skrevet av Roger Marthinsen
12.09.2020 07:00

– Nå må vi bare gjøre ordningen mest mulig kjent i målgruppen.

I januar 2021 starter en desentralisert tilleggsutdanning for sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS. Tilleggsutdanningen vil kvalifisere til å jobbe som sykepleiere i Norge.

Nordland fylkeskommune og de regionale kompetansekontorene (RKK) har over tid jobbet for å kartlegge behov og finne noen som kunne levere et tilbud til denne viktige målgruppen: personer i helsevesenet i Nordland som har sykepleierutdanning fra hjemlandet, men som ikke kan jobbe som sykepleiere fordi utdanningen ikke er godkjent i Norge. Statistikk viser at det er behov for rundt 475 nye sykepleiere årlig i Nordland.

– Et slikt tilbud vil bidra til å løse sykepleiemangelen. Det vil også være viktig for å nå målene i fylkets kompetansestrategi om å ta i bruk kunnskapene til innvandrere på en bedre måte, sier Roar Jensen i Nordland fylkeskommune. Jensen leder arbeidet med Nordlands kompetansestrategi, og har vært helt sentral i arbeidet med å få på plass tilleggsutdanningen

OsloMet har siden 2017 tilbudt kompletterende utdanning for sykepleiere gjennom et heltidsstudie i Oslo. Nå har Institusjonen i samarbeid med Nordland fylkeskommune, laget en plan for et desentralisert opplegg, og fått 5 millioner kroner fra staten til å utvikle og gjennomføre dette tilbudet. Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som har fordelt midlene etter søknad. De har også fått godkjenning på å omdisponere 100 000 kroner av prosjektmidlene til norskopplæring i Nettskolen i Nordland, for søkere som trenger å styrke norsken for å fylle opptakskravene tilsvarende norsk nivå B2.

– Undervisningen skal gå over tre semestre og vil til sammen gi 60 studiepoeng. Studentene skal gjennom tema som norsk lovverk, etikk og kunnskapsbasert praksis, før de avslutningsvis skriver en bacheloroppgave. I løpet av studiet vil de også ha to praksisperioder på helseinstitusjoner. Vi krever at deltakerne har gode språkkunnskaper som det jo er gitt mulighet til å erverve seg gjennom Nettskolen i Nordland, sier studieleder Judith Schröder ved OsloMet.

Anita Mentzoni-Einarsen er HR-sjef i Helse Nord med 19.000 ansatte. Hun berømmer det initiativet som er tatt gjennom prosjektet.

– Det passer svært godt inn i helse Nords egen kompetansestrategi, som blant annet har som mål å rekruttere flere av de som i dag står utenfor dette arbeidsmarkedet. Behovet for sykepleiere i nord er stort og større enn ellers i landet. Vi har høyere innleie av sykepleiere fra utlandet i Helse Nord sammenlignet med andre helseforetak.

En annen som har stor tro på det nye prosjektet er Hilde Johansson. Som fagutviklingsssykepleier/prosjektleder i Alstahaug kommune, pleie- og omsorg opplever hun utfordringene med sykepleiermangelen på nært hold.

– Dette er simpelthen en fantastisk mulighet! Vi har flere som i dag jobber som helsefagarbeidere men som gjennom dette prosjektet kan ta steget opp til sykepleier. Det er en kompetanse vi virkelig trenger. I dag står flere sykepleierhjemler tomme. Dette gir oss en mulighet til å rekruttere sykepleiere lokalt. Det vil bidra til å gi både kommunen og ikke minst den enkelte student et stort løft, sier hun.

[annonse]
– Nå må vi bare gjøre ordningen mest mulig kjent i målgruppen. Til sammen 17 personer har allerede meldt sin interesse, men vi vil gjerne ha langt flere. Alle interesserte må gjerne ta kontakt for mer informasjon, sier Johansson.

Fristen for å søke er allerede 1. oktober. 

 

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.