Vindmøller i Vesterfjellene. Foto: Olav Berntzen

"Vi tror nemlig ikke på at dette er penger til kommunen fra noen snille onkler"

Ulf Ulriksen spør: Når utbyggerne i Vesterfjella betaler 280 millioner de neste ti årene, hvor mye tjener de da egentlig på fjella våre og hvor mange milliarder blir sendt ut av landet til skatteparadiser?

 

DEBATT:

TIL HVILKEN PRIS?

Det er like før valgkampen er i gang for fullt og vindkraft blir en av de store sakene som skaper vinnere og tapere. Det er det store bildet som i alle skal delta i og avgjøre.

Det som vi ikke blir inviterte til å delta i er forhandlingene som Vefsn kommune har avgjort med vindkraftutbyggerne. Prisen på ødelagt fjell og forurenset natur er nå prissatt til 28 millioner pr år de første ti årene og deretter ytterligere noen millioner de neste 20 årene.

Da avtalen ble lagt fram for kommunestyret uttalte varaordfører Krutå at han var skuffet.

Hvorfor ble ikke forhandlingene utsatt inntil resten av kommunestyret og folk flest fikk delta og gi innspill? Er det fordi det er noe som ikke tåler dagens lys eller at kommunen ikke hadde noe valg når utbyggerne allerede hadde bukta og begge endene?

Mye er sagt om grønt skifte, elektrifisering, kraftkrevende industri og arbeidsplasser.

Det samme skjedde i debatten om oljeleting i Lofoten og Vesterålen. Vi ble fortalt om alle fordelene utbygginga ville føre til og den lyse framtida det ville skape for landsdelen.

Likevel er den lagt på is og ingen regjering vil fremme dette på nytt. Hvorfor ikke når argumentene er de samme som nå? Utelukkende fordi den folkelige motstanden ble for stor! Med andre ord – sjøl de beste argumenter fra NHO, H og Ap faller til jorda når folk sjøl sier fra og gjør motstand. Det samme vil skje i forbindelse med vindkraft.

[annonse]
Motvind sammen med Industriaksjonen viser at den folkelige motstanden øker fra måned til måned, bare så synd at aktørene fra Alcoa, Mo Industripark, Freyr og andre, har lykkes med sitt press på lokale kommunestyrer. Industriaksjonen ble stifta i januar i år av ca 50 ulike fagforeninger, deriblant de største innen Fellesforbundet og IndustriEnergi. I tillegg har den tilslutning fra LO i Oslo og Trondheim. Hovedtyngden omfatter de største fagforeningene og klubbene innen prosess- og verkstedindustri, noe som har vist at fagbevegelsen ikke støtter vindkraftutbygging på land slik ledelsen i LO og NHO viser til. Lederen i Industriaksjonen, Jan Haugen som leder Orkla kjemiske fagforening, uttaler følgende: «Vi vil ikke løpe vindkraftlobbyens ærend når de bidrar til naturødeleggelser. Industrien må ikke bli gjort til gissel for landbasert vindkraft.»

Utbygginga av vindkraft er uløselig knyttet til bygging av utenlandskabler fra Norge. Klimaeffekten av denne strategien har i følge Miljødirektoratet ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av. Professor Leif Lia, NTNU, uttaler at en gjennomsnittlig effektøkning på 23% kan hentes ved oppgradering av dagens kraftproduksjon.

Den norske turistforening har i en henvendelse til regjeringa sagt følgende:

«Regjeringa sine planar om ei storstilt vindkraftutbygging vil rasera naturen. DNT krev stans i alle konsesjonar til ein har utarbeida ein heilheitleg landskapsstrategi.»

Vi vet alle hvordan det gikk, men tida etterpå har vist oss at folk ikke har godtatt arrogansen fra NVE og regjeringa. Den stadig økende folkelige motstanden har ført til at stadig flere ser galskapen i denne utviklinga. Bare ikke rådmannen i Vefsn sammen med andre rådmenn som skal administrere kutt i kommunale tjenester.

Et lite tankeeksperiment før valgkampen starter: Når utbyggerne i Vesterfjella betaler 280 millioner de neste ti årene, hvor mye tjener de da egentlig på fjella våre og hvor mange milliarder blir sendt ut av landet til skatteparadiser? Vi tror nemlig ikke på at dette er penger til kommunen fra noen snille onkler. Det er judaspenger for å sukre den sure pillen som stadig blir surere etter hvert som lovbruddene fra utbyggerne kom fram, etter hvert som kommunal eiendom blir utleid etter press og Vefsn båtforening må løse parkeringsutfordringene for kommunen.

Noen av oss vil ikke oppleve ettervirkninga av 30 år med vindturbiner i Vesterfjella, men det vil barn og barnebarn. Hvem skal rydde opp for dem? Hva hvis konsesjonen blir solgt eller firmaet/-ene går konkurs, hvem sitter igjen med ansvaret da? Framtidige skattebetalere i Vefsn og hva med skader i naturen underveis?

Hva er prisen for alt dette? Hvem har verdien på uberørt natur?