"Vi tåler ikke flere stunt med omgjøring av nøkler der overføringer av midler fra stat til fylke snart svinner helt bort. Regjeringen har i aller største grad vist seg å være særdeles distriktsfiendtlig."

Skrevet av Thina johanne Nordfjellmark, Rune Andreas Brennvik, Per-Anton Nesjan
08.01.2020 15:36 - OPPDATERT 08.01.2020 20:37

Uttalelse om budsjettet i Nordland Fylkeskommune

For å klargjøre rundt de endringene vi nå ser i Nordland med for eksempel økte priser på båter og ferje, nedleggelse av tannklinikker, fjerning av utdannelsestilbud m.m, syns vi at det er på sin plass å dele vårt og MDGs budsjettalternativ for Nordland Fylkeskommune.
Her kommer det frem at det ikke blir helt riktig å kun skylde på den sittende regjering for nedskjæringene nordlendingene nå utsettes for. Budsjettet kunne sett annerledes ut. Især fremstår det som merkelig å love mye før valget, når man etter valget med viten vilje velger å igjen kjøre i samme spor. Det kan da på ingen måte komme som en overraskelse for fylkesrådene at vi fortsatt har en blå regjering? Man kan jo også spørre seg om det ikke er i overkant nedlatende å late som at dette også skulle overaske velgerne.
Vi må selvfølgelig understreke at det nå må være på sin plass med et regjeringsskifte ved neste stortingsvalg. Vi tåler ikke flere stunt med omgjøring av nøkler der overføringer av midler fra stat til fylke snart svinner helt bort. Regjeringen har i aller største grad vist seg å være særdeles distriktsfiendtlig.

Men rett skal være rett. Velgerne skal ikke forsøkes forledes. Man kan ikke spise pølsa selv, for så å skylde på slakteren.

En ny rapport peker på at i politikerne i Nordland kan spare en god del. Ved å legge seg på samme utgiftsnivå som i Møre og Romsdal, kan man faktisk spare så mye som 200 millioner.
Rapporten, som er laga av Agenda Kaupang, er kritisk til pengebruken i Nordland, og skriver: «Dagens organisasjonsmodell oppleves ikke å bidra til hverken god tjenestekvalitet eller effektivitet.»
Ifølge rapporten har Nordland 45 millioner kroner dyrere administrasjon enn gjennomsnittet for andre fylkeskommuner i landet, og den største andelen av de administrative utgiftene er toppledelse, stab og støtte.

For oss i Rødt var det spesielt viktig å unngå at utgiftene for en til dels dårlig styrt fylkesadministrasjon skulle legges over på enkeltindividene. Slik det ble nå er det i særlig grad menneskene i distriktene som får økte utgifter til å for eksempel komme seg på jobb, til barnehagen eller tannklinikken med barna osv, selv om at disse på lik linje som de i fylkets større byer betaler skatt av sin lønn. 
Videre skulle man kanskje spurt seg om hvorfor ikke lokalpartiene legger press på sine representanter på fylket? Eventuelt hvorfor de ikke blir hørt av sine innvalgte? Dette virker for oss i Rødt merkelig da vi i vårt parti til enhver tid er løpende informert om fylkesrepresentantenes arbeid i fylkeskommunen.
Det må dessverre være mang en velger som føler seg lurt etter valget. Når valgflesket er på billigsalg betyr ikke det at det nødvendigvis er prima vare...

(Saken fortsetter under bildet)

Per Gunnar Skotåm, Rødt, fremmet MDG og Rødts forslag fra komiteen: 

1. Politiske prioriteringer og rammebetingelser 
Som folkevalgte Nordland fylkesting ligger vår lojalitet først og fremst hos befolkningen i fylket, og ikke hos Storting og regjering i Oslo. Innenfor ansvarsområdet til fylkeskommunen, mener vi det er fylkestingets plikt å legge til rette for å dekke behovet på de områdene som Stortinget har gitt oss ansvar for. 

Samtidig mener vi Stortinget har ansvar for å gi kommuner og fylkeskommuner det økonomiske handlingsrommet som trengs for faktisk å gi folk det tilbudet de har behov for, og har betalt skatt for å få. Men Stortinget har ikke tatt dette ansvaret. Over mange år har de kommunale og fylkeskommunale overføringene blitt strammere og strammere. For Nordland sin del ble dette ekstra dramatisk da endringen av den statlige finansieringsordningen gav oss 284millioner mindre fram mot 2020, og 459 millioner kroner fram til 2023. 

Offentlige utgifter er ikke noe fylkeskommunen skal være redd for. Vi som politikere har ansvar for å forvalte fellesskapets midler fornuftig, men det er viktig å huske at det er nettopp dét det er snakk om: felleskapets midler. I en tid der behovet for våre tjenester når det gjelder samferdsel, videregående skole og tannhelse er økende, må vi ta dette ansvaret. Vi opplever en fase i norsk historie hvor staten trekker seg unna ansvaret for å opprettholde tjenestetilbudet i distriktene og overlater den enkelte til å løse sine behov innafor egen økonomi, en stadig mere svekket kommuneøkonomi og private løsninger der det offentlige trekker seg ut. Forskjellene I Norge øker, både mellom folk og mellom distriktene og sentrale strøk. 

Den sittende regjering har tatt et strupetak på distrikts-Norge inklusive Nordland ved endring i nøklene for overføringer sammen med demografiske endringer gjør det stadig vanskeligere å tilby de tjenester innbyggerne fortjener og har krav på. Vi har som mål at det skal bli et regjeringsskifte om 2 år, og derfor er vi villig til å bruke av oppsparte reserver i fylkeskommunen særlig innafor utdanning for å opprettholde nødvendige tilbud inntil det kan bli et overordnet politisk skifte. Derfor satser vi mer på drift og på å levere tjenester til Nordlands befolkning, det er mulig. 

Nordland bør gå i front og vise at det ikke er økt privat kjøpekraft er redningen for en økonomi som har utfordringer, og heller ikke økt andel eldre og mennesker utenfor arbeidslivet som årsaken til utfordringene. Vi bør protestere mot en politikk der de store pengene går til enorme skatteletter til de rikeste, og ikke til å bygge levedyktige samfunn og gode liv for innbyggerne.  

I vårt budsjettforslag tar vi utgangspunkt i Nordlands innbyggere som vår viktigste ressurs. De alle budsjetter dreier seg om. Vi ser ikke på innbyggerne som en brysom økonomisk belastning, men det motsatte. Hva politikken i sin kjerne skal dreie seg om. Å støtte og bidra til at befolkninga kan leve gode fullverdige liv hele livet der de ønsker å bo og hvor fylkeskommunen legger til rette for at folk gjennom sitt arbeid kan høste av naturens og dens ressurser og skape de overskuddsverdiene som fortsetter å løfte nordlandsamfunnet og hele Norge. 

2. Politikk 
Det har vært en uforholdsmessig vekst i lønn til og frikjøp av politikere de siste årene. Posisjonen i fylkestinget har gjennomført en rekke omfattende kutt i samferdsel, videregående skole og tannhelse. Men, politisk sektor har blitt skjermet. Skal Nordland fylkeskommune først kutte i utgiftene våre, må vi som politikere vise at også vi tar kutt. Derfor foreslår vi følgende kutt: 

· Vi kutter ned antall fylkesråd fra seks til fem. Fram til 2013 besto fylkesrådet av fem medlemmer. Da Arbeiderpartiet og Høyre gikk sammen i fylkesråd ble antallet økt til seks. Det var ingen klare politiske og faglige argumenter for dette, og med en innsparing på 1,8 millioner vil et slikt kutt være en betydelig innsparing. 

· Vi reduserer frikjøpsressursen pr parti til 0,10 pr representant etter de fire første representantene. På den måten vil alle partier med fire eller flere representanter få en hel stilling, men vi sparer samtidig 827.023 kr 

· I dag er fylkesrådsleders godtgjørelse basis for andre frikjøp og godtgjørelser. Denne utgjør 80% av årlig godtgjørelse av regjeringsmedlemmer. Ved å redusere basis til 75% av regjeringsmedlemmers godtgjørelse vil spare 593.098 kr på utgiftene til fylkesrådet og 478.119kr på lønnsutgiftene til frikjøpte politikere. 

· I dag får gruppelederne i fylkestinget 2% ekstra godtgjørelse. Ved å kutte denne godtgjørelsen sparer fylkeskommunen 63.618 kr. 

· Fylkestinget behandlet i oktober forslag om å gå fra parlamentarisk styringsform til formanskapsmodell. Fylkestinget vedtok fortsatt parlamentarisk styreform. 

· Vi støtter fortsatt at Nordland Fylkeskommune skal over på formannskapsmodellen. Dette vil gi en innsparing på omlag 7 mill årlig. Denne innsparingen vil være aktuell fra høsten 2019. 

· I sum vil dette gi innsparinger på om lag 10 millioner årlig. 

3. Sentraladministrasjon
For å drive en effektiv og funksjonell fylkeskommune trengs det administrativt ansatte. Vi kjøper ikke argumentasjonen om at færre ansatte i det offentlige nødvendigvis gir mer effektive offentlige tjenester. Men det er kutt som kan gjøres uten at tilbudet til innbyggerne reduseres. Fylkeskommunen har rom for å ta ned på bruk av administrasjon. 

· Kutte internasjonalt kontor, inkl. Brüssel-kontoret vil gi innsparing på 5,461 mill årlig. 

· Kutte fylkesrådets disposisjonskonto med 3,44mill årlig. 

· Kommunikasjonsavdelingen kuttes fra 7 til 5 ansatte. Dette beregnes gi en innsparing på 1,7mill 

· Reduksjon av stabsledelse fra 4,240mill til 2,555mill. Innsparing på 1,685mill. 

· Sum innsparinger på 12,285 mill årlig. 

4. Utdanning 
Det har over flere år blitt kuttet mye i tilbudsstrukturen i videregående skole. Vi vil ikke være med på å sultefore utdanningssektoren på denne måten. Det å ha muligheten til å gå på videregående nært der du bor bør i så stor grad som mulig være en rettighet ungdommene i Nordland har. De er vår fremtid, og skal vi beholde ungdommen må vi satse på dem! Sett i lys av vårt forslag i sak 210/19 der vi legger til grunn en desentralisert struktur som skal oppfordre til å bosette seg og leve i hele fylket, så vil vi legge mer penger i sektoren. 

Vi viderefører alle de 16 videregående skolenes tilbud, med få unntak. Det gjelder i hovedsak endringer knyttet til fagfornyelsen 2020 hvor det legges ned og opprettes tilsvarende tilbud på skolen. Vi har sett et fantastisk engasjement for de videregående skolene i tilbudet, det har vært et engasjement fra både elever, foreldre, lærere, næringsliv og øvrige befolkning. Vi heier på dette engasjementet. 

· Økte rammer for videregående utdanning på 75.7mill årlig. 

· Ny videregående skole i Bodø bygges ikke og tomta i Rønvika selges. Dette vil gi 100mill i inntekt som kan brukes til investeringer, samt om lag 48mill innspart i årlige driftsutgifter etter 2022 sammenlignet med fylkesrådets budsjett. 

· Ingen av de foreslåtte nedleggingene av 29 linjer gjennomføres. 

· Nord-Salten ses på som en egen region som det må tilrettelegges for vekst i. Det er et område i vekst, og som også skal gjennom kommunesammenslåing samtidig som det får ansvar for det lulesamiske språket. Lulesamisk språkundervisning på videregående nivå flyttes tilbake til kommunen og ivaretas av Knut Hamsun vgs. Vi beholder vidergåendetibudene! 

· Når det på Saltdal videregående skole legges ned Kunst og Håndverk, foreslår vi etter innspill fra kommuner på indre salten å opprette Helse- og oppvekstfag. Dette bidrar til å beholde ungdommer i området samtidig som det hjelper kommunene å få tak i den arbeidskraften de trenger fremover. 

5. Kultur, miljø og folkehelse 
En av de viktigste delene av folkehelsearbeidet i fylkeskommunen er tannhelsen. I oktober 2018 ble det vedtatt omfattende kutt som har ført til sterke reaksjoner over store deler av fylket. Særlig blir folk sør i Nordland rammet, og mange vil få lang reisevei til nærmeste tannlege. Disse kuttene reverserer vi i vårt budsjett. Det er særlig nedleggingen av tannklinikken på Sømna som har skapt sterke reaksjoner. Vi legger derfor inn økte investeringsmidler og økte driftsmidler til region sør i vårt budsjett for å ikke bare beholde dagens situasjon, men oppgradere klinikken til å ha full tannlegestilling og moderne lokaler. 

Nordland har ifølge folkehelseloven ansvar for å koordinere og være pådriver for folkehelsearbeidet i fylket. De er kommunene som skal gjennomføre det meste av arbeidet, men fylket skal understøtte. For at dette arbeidet skal bli godt trengs økonomisk handlingsrom. 

· Tilføre folkehelse 2 mill kr for å kunne øke rammene for samarbeidsavtalen med kommunene. 

· Tilføre tannhelse 30mill i investeringsmidler og 2mill i årlige driftsutgifter til tannhelse region sør. 

· Sum merforbruk 4mill i 2019 

6. Samferdsel 
Sammen med utdanning er samferdsel den aller største og viktigste oppgaven fylkeskommunen har. Svikter samferdselstilbudet får det store konsekvenser for befolkning, næringsliv og offentlig sektor. Nordland har nylig vært gjennom en opprivende prosess med nytt hurtigbåt og ferjekart. Dette har ført til store protester langs hele kysten. Samferdselssektoren har måttet ta enorme kutt. Vi ønsker å satse på kollektivtransporten, både som transportør av folk og som viktig godstransportør. Vi legger derfor inn 50mill ekstra i samferdselssektoren. Vi mener at hvis kystbefolkning og befolkning i mer grisgrendte strøk skal få det samferdselstilbudet de trenger, og mer av transporten i Norge skal over på kollektivtransport, så må fylkene få mer penger. Vi forslår derfor: 

· Ingen kutt i ferje og hurtigbåttilbud som går ut over befolkninga langs kysten. 

· Nytt materiell og ny anbudsmodell forventes å gi innsparinger. 

· 50mill ekstra til samferdselssektoren. 

7. Investeringer 
Salg av skoletomta i Rønvik vil gi om lag 100mill i friske investeringsmidler. Fylkesrådet foreslår å bygge ny fløy på fylkeshuset. Det ønsker ikke vi. Vi vil i framtida bruke fylkeskommunale arbeidsplasser til å bygge opp sterke byer i hele Nordland, og vil i stedet for å investere om lag 300mill i ny fløy i Bodø starte prosessen med å desentralisere deler av fylkesadministrasjonen. I tillegg legges det inn 60mill ekstra til bygging av gang- og sykkelvei jmf. prioriteringsliste i RTP. 

· Ved å ikke bygge nytt fylkeshus vil vi se innsparinger på driftsbudsjettet på om lag 24mill årlig. 

· Økte rammer til gang- og sykkelvei på 47mill i 2020. 

8. Sum 
I sum vil vårt alternative budsjett gi merforbruk på drift ift. fylkesrådets på 192 mill i 2020. Dette dekkes inn gjennom økt bruk av fond, økning av avdragstiden på lån til 25 år samt salg av aksjer og eierinteresser. 

Utdanning; 75,646 millioner 
Kultur, miljø, folkehelse 15,0 millioner 
Samferdsel 53 millioner 
Trafikksikkerhet 46,684 millioner 

Total styrking av rammeområdene 191, 730 millioner 

 

Vi satser på ungdommen; 

Driftsrammer til utdanning settes til 1,940 mill økning 75,646 millioner 

· For å beholde større del av ungdommen, vil vi ikke ha en aldersbegrensning for å delta i ordinær undervisning. Forskriften om grense på 25 år oppheves. I dag fører det til utflytting fra fylket. 

1. Alle de 16 videregående skolene videreføres med de tilbud som gjelder for inneværende år (med nevnte naturlige justeringer som følge av fagfornyelsen). Synliggjøringen av den dramatiske folkenedgangen, har skjerpet bevisstheten hos mange. Det engasjementet som vi i dag ser ved skolene gjennom aksjoner, i samarbeid med næringsliv og øvrig befolkning, må utnyttes til vekstkraft! La skolene få være regionale utviklingsaktører- 

2. Samferdsel. Styrkes med 53 millioner. Driftsrammen settes til 806.135 millioner.

 

Thina johanne Nordfjellmark, Leder Rødt Sømna

Rune Andreas Brennvik, Leder Rødt Brønnøy

Per-Anton Nesjan, Leder Rødt Vega