Foto: Kristian Rødvand

Verna vassdrag og politisk panikk

Dette er fullstendig avsporing i forhold til dagens krise – nemlig strømprisene, skriver Gunnvald Lindset og Gunnvald Lindset i debatten om å utvinne strøm fra elva Vefsna.

Leserinnlegg #debatt

Nå er det altså verna vassdrag de skal gå løs på. Forrige periode ville Ap ikke bare opprettholde, men styrke vassdragsvernet. I stedet for å ta et oppgjør med en feilslått energipolitikk gjennom mange år, kommer dette panikkforslaget. Det er i all hovedsak de samme partiene som vil eksportere mer kraft som nå tar til orde for å legge verna vassdrag i rør, og samtidig bygge ut mer vindkraft.

Dette er fullstendig avsporing i forhold til dagens krise – nemlig strømprisene. Vi får jo ikke lavere priser ved å gå løs på verna vassdrag. Det vil føre til økt krafteksport, og de høyere europeiske strømprisene vil smitte like mye over på norske strømpriser så lenge regjeringa nekter å regulere krafteksporten og sette en makspris på strøm.

Vesterfjellene er nå ødelagt med enorme vindturbiner. Nå vil noen gå løs på Vefsna. Høyres energipolitiske talsmann, Bård Ludvig Thorheim, er en av dem. Vi vil minne om at Vefsna har status som nasjonalt laksevassdrag, og er nettopp friskmeldt fra gyro-parasitten. Som kompensasjon for at Vefsna ikke ble utbygd opprettet staten Vefsnafondet. Dette har Vefsn, Grane og Hattfjelldal kunnet bruke til å støtte viktige lokale prosjekter. 

Hvorfor tar ikke Thorheim og andre heller tak i det store potensialet som ligger i fornyelse av gamle kraftverk? Professor Leif A. Lia på NTNU som gjennomførte en studie om dette, skrev følgende i Dagens Næringsliv i 2019: «Med et feilmotivert skattesystem kaster Norge bort muligheten til å få realisert den desidert mest miljøvennlige nye elektrisitetsproduksjonen.» 

Vannkraftverk må betale 22 prosent i selskapsskatt og 37 prosent grunnrenteskatt. Dette i sterk kontrast til vindkraftverk som kun må betale selskapsskatt. I statsbudsjettet for 2022 er det gjort enkelte justeringer i beskatningen av vannkraftverk, men fortsatt er vindkraft favorisert.

Vannkrafta er Norges viktigste økonomiske fortrinn, og den er evigvarende i motsetning til olje og gass. Dette er nå markedsfundamentalismen og den stadig tettere integreringen i EUs strømmarked, som både Ap, Høyre og FrP har applaudert, i ferd med å ødelegge. 

Mer enn 2000 vassdrag i Norge er bygd ut. Det meste av dette var nødvendig for å industrialisere Norge og skaffe «lys og varme i husan». Etter hvert ble inngrepene i naturen så omfattende at stadig flere mente det måtte tas større hensyn. Dette førte til aksjoner som i Mardøla i 1970 og senere i Alta. Den økte motstanden og bevisstheten om naturens egenverdi førte til at det ble vedtatt en verneplan for vassdrag.   

I naturvernets historie hos oss, er kampen om vassdragene alle kampers mor. Det er starten på tverrpolitiske folkebevegelser som har satt varige spor i vår politiske historie. Denne kampen skal vi ta på nytt om vi blir nødt til det, og den skal vi vinne.

[annonse]
 

Gunnvald Lindset
Leder i Rødt Vefsn

C
Stortingsrepresentant fra Nordland for Rødt

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.