DEBATT

"Studiefinansieringen må bedres kraftig!"

Så sier noen at studentene kan jobbe ved siden av. Ja, det kan de nok, og mange av dem har alltid gjort det – særlig de som ikke har hatt foreldre med mye penger. Men å jobbe ved siden av går unektelig ut over kvaliteten og framdriften i studiene, skriver Gunnvald Lindset.


Etterkrigstidas utdanningsreform for høyere utdanning er kraftig svekket, og kan stå for fall hvis ikke studiefinansieringen bedres kraftig. Statens lånekasse for utdanning ble opprettet i 1947. Innføring av stipend og låneordninger førte til at også barn fra arbeiderfamilier, fiskere og småbrukere etter hvert fikk muligheter til å ta høyere utdanning. Opprettelsen av Lånekassen og Husbanken var blant de viktigste tiltakene for sosial og økonomisk utjevning i etterkrigstida. 

Det samme skjedde i Sverige og Danmark. Vi fikk den nordiske velferdsmodellen der utdanning var en hjørnestein. Nå raseres dette byggverket. Tykkelsen på lommeboka og arv får stadig større betydning. Jeg er sikker på at det store flertallet av befolkningen ikke ønsker at økonomisk bakgrunn igjen skal bestemme hvem som kan studere. Vi får et langt dårligere samfunn hvis viktige samfunnsfunksjoner og yrker bemannes av kvinner og menn uten sosial bakkekontakt.

Medlemmene i Obos gjorde opprør mot en ledelse som legger til rette for private boligspekulanter. For å hindre at vanlige medlemmer fikk flertall på generalforsamlingen, mobiliserte Obos-ledelsen direktørene og andre ansatte. Men det er ikke bare Obos som framstår som boligspekulant. Studentsamskipnaden i Oslo ligger ikke langt etter når de tilbyr ettromshybler opp mot 9000 kr. pr. måned. Dette er en pris som ligger godt over det en student maksimalt kan få utbetalt i lån og stipend. Disse hyblene er bygd uten statstilskudd, og studentene som skal bo der går dermed i underskudd hver måned. 

Dette skaper en utvikling der det blir vanskelig for mange å studere og skaffe seg utdanning uten økonomisk hjelp fra foreldrene. Det finnes selvsagt langt rimeligere alternativer blant Studentsamskipnadens utleietilbud. Med en gjennomsnittlig hybelleie på 5-6000 kr. pr. måned, vil likevel en student med maks lån og stipend ha bare 2500-3000 kr. å leve for. Dette inkluderer utgifter som semesteravgift, pensumbøker, kollektivkort, mobil, forsikring og helseutgifter. Hvor mye blir da igjen til mat og fornøyelser?

Så sier noen at studentene kan jobbe ved siden av. Ja, det kan de nok, og mange av dem har alltid gjort det – særlig de som ikke har hatt foreldre med mye penger. Men å jobbe ved siden av går unektelig ut over kvaliteten og framdriften i studiene. De mest krevende studiene lar seg vanskelig kombinere med vanlig lønnsarbeid. Da pandemien kom i fjor mistet også mange studenter deltidsjobben sin og ble hardt rammet.

Derfor må vi ikke bare få en ny regjering etter valget, men en ny politisk kurs for å bekjempe Forskjells-Norge. Meningsmålingene viser at Rødt ligger godt an til å sprenge sperregrensen. Skal det skje må de som vurderer å stemme Rødt gjøre det, slik at vi får en stor gruppe på Stortinget med representanter fra hele landet.

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.