Nå er det havbunnen som står for tur i Solberg-regjeringas overkjøring av naturen. Havforskere, næringslivsinteresser og 14 havnasjoner i «Havpanelet», ledet av Erna Solberg, la fram en rapport i fjor om forvaltningen av verdens havområder. Konklusjonen er at riktig regulering av bruken, kan seksdoble mengden mat vi henter og i tillegg få havet til å yre av liv. 

Likevel vil Solberg-regjeringa utrede innen 2023 et område som tilsvarer én og en halv ganger Norges fastlandsareal for gruvedrift på havbunnen. Dette til tross for at alle faginstanser og forskere vender tommelen ned. Til og med Klima- og miljødepartementet advarer sin egen regjering. 

Ap og Sp forhandler nå om en regjeringsplattform. APs programformulering «utvikle en bærekraftig utvinning av mineraler på havbunnen» må føre til at den nye regjeringa stanser planene til Solberg-regjeringa.

Forskerne er klinkende klare: Bare en relativt liten del av havbunnen er vitenskapelig kartlagt, og mange av artene på dyphavet er ikke engang beskrevet ennå. De sier at vi trenger tid til å forstå prosessene i økosystemene i dyphavet. Verdens naturvernunion (IUCN) har nylig krevd en midlertidig stans (moratorium) i jakten på havbunnsmineraler. Stansen skal gjelde inntil man kjenner miljøet i dyphavet ordentlig, og til vi har en sirkulær økonomi som gir mest mulig gjenbruk av eksisterende mineraler. Først da vet vi om det trengs nye mineraler. Et kunnskapsbasert og logisk standpunkt. 81 land i naturvernunionen stemte for et globalt moratorium. 18 land stemte mot, blant dem Norge. 

Olje- og energidepartementet skriver at de tar «til orientering» en rekke av innspillene de har fått fra forskere og miljømyndigheter. Vik Green i Miljødirektoratet sier følgende: «Det er vanskelig å se at noe som helst i den opprinnelige planen er endret. Størrelsen på utredningsområdet og tidsplanen er fortsatt uendret.» Olje- og energiminister Tina Bru sier at programmet er godt. Hun tilføyer at vi må vi ha mineraler om vi skal få til det grønne skiftet. 

Dyphavet er et av verdens største sammenhengende leveområder, og også blant de største karbonlagrene som finnes. Naturen i dyphavet, og dens funksjon for resten av livet i havet, kan ta stor skade hvis det settes i gang med kunnskapsløs gruvedrift.  - Havdypet kan se ut som ørkenområder, men egentlig finnes noe av verdens høyeste artsrikdom der, advarer Universitetet i Bergen. Så mye som 85 prosent av artene i mineralrike områder er helt unike, sier Polarinstituttet. Kravet til en ny regjering må være å støtte Verdens naturvernunion, og legge vekk Solberg-regjeringas planer.

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn