– Har du plass til meg?

Fosterhjem Helgeland opplever en nedgang i familier som ønsker å åpne opp hjemmene sine for barn som trenger et nytt hjem. Det fører til at de oftere har måttet si nei når barnevernet spør. Nå har du mulighet til å gjøre en forskjell for de som trenger det mest.

- Koronaperioden vi har vært igjennom har ført til at tilgangen på nye fosterhjem har gått merkbart ned. Dette er alvorlig for de ungene som faktisk trenger det, da de ofte blir plassert ut av fylket og flyttet bort fra alt som er kjent. Det er viktig for de barna vi skal hjelpe at folk nå våger seg ut av smittevernsbobla og tar kontakt hvis man har vært nysgjerrig på det å være foster- eller beredskapshjem, sier prosjektleder Synnøve Restad Marthinsen.

Saken fortsetter under bildet.

FOSTERHJEM HELGELAND: De ansatte fra venstre: Prosjektmedarbeider Eileen Cathrine Ravdal, Prosjektmedarbeider Tove Jamtli og Prosjektleder Synnøve Restad Marthinsen

Totalt sju kommuner er med i pionerprosjektet som etter planen gjøres om til et fast tilbud fra 2023. Disse er Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Hemnes, Rana, Nesna og Lurøy. De utgjør landets første interkommunale fosterhjemtjeneste, der bakgrunnen er en visjon om å i størst mulig grad holde barna i regionen de har tilhørighet til for å gjøre det så skånsomt som mulig. I enkelte tilfeller slipper faktisk barna å bytte barnehage eller skole.

- Et hovedformål er at barnet skal få et fosterhjem så nært utgangspunktet som mulig. Kanskje må barnet flytte til nabokommunen, men samtidig er det ikke så langt til bestemor og bestefar som kan være er en god ressurs. En slik løsning kan også gi barnet mulighet til å dra på helgebesøk til vennene sine. Det handler om å gjøre den emosjonelle belastingen minst mulig for barnet, sier prosjektmedarbeider Eileen Cathrine Ravdal .

Saken fortsetter under bildet.

SÅ NÆRT SOM MULIG: Formålet med Fosterhjem Helgeland er å ha muligheten til å ha slekt og nettverk nært seg.

Fram til nylig har det meste av ordinære fosterhjem blitt tildelt fra BUF-etat, der man i stor grad har opplevd å få hjem i helt andre deler av landet, slik som både Alta og Arendal. På bakgrunn av en intensjon om å i større grad rekruttere lokalt, skal man bevege seg bort fra en slik ordning. Men for å lykkes med denne intensjonen trengs det at flere åpner hjemmene sine for å være fosterhjem på Helgeland.

Hvem kan bli fosterhjem?

- Fosterbarn vil jo gjerne være vanlige barn i vanlige familier. Det handler først og fremst om å gi barna kjærlighet, rammer og trygghet i hverdagen, samt å hjelpe dem å mestre en vanskelig livssituasjon. Der er selvfølgelig noen kriterier som må oppfylles i form av evner til å ta seg av et barn, gode samarbeidsevner, man skal ha rom for et barn til å utfolde seg, og man må ha normal helse og ryddig økonomi, forklarer prosjektmedarbeider Tove Jamtli. 

Det er en veldig grundig prosess for å bli fosterhjem, noe som skal skape trygghet for alle. Familier som søker vil få et svært godt innblikk i hva det vil si å være fosterhjem, de skal intervjues og kurses for å være best mulig rustet til å løse oppgaven. Familien skal også vurdere underveis om dette er noe de fortsatt ønsker. 

- En viktig del av vår jobb er å matche barna opp mot fosterhjemmene, vi plasserer ikke bare barn der det tilfeldig er ledig. Selv om man har flere ledige hjem og vi får en forespørsel fra barneverntjenesten er det ikke gitt at vi har riktig hjem til nettopp det barnet, det viktigste her er at vi finner rett match for hvert enkelt barn og hver enkelt familie, sier Ravdal.

Saken fortsetter under bildet.

DE LITT ELDRE: Fosterhjem Helgeland trenger også fosterhjem til ungdom.

Det er også derfor det gjøres så grundige intervjuer med familiene og de biologiske barna deres. Det er viktig å få en fornemmelse av hvordan liv de har, hvordan aktivitetsnivået er og hvem de er som mennesker.

- Vi ønsker kontakt med alle mennesketyper og familiesammensettinger, da det er viktig å gjenspeile hvordan samfunnet er i dag. Vi trenger rett og slett vanlige familier. Dette inkluderer alle religioner, etnisiteter og legninger, og det handler om å få ta del i en normal hverdag i det hjemmet de skal bo i, sier Jamtli.  

Som fosterhjem skal man få tett og faglig god oppfølging og veiledning, der terskelen for å ta kontakt med Fosterhjem Helgeland hvis noe uforutsett dukker opp, skal være lav.

Saken fortsetter under bildet.

MØT TEO: Han er vår trofaste medarbeider, og ekspert på trygghet og omsorg. Foto: Synnøve Restad Marthinsen

- Vi er tilgjengelig hele døgnet. Det er ikke så ofte folk tar kontakt utenfor kontortid, men det gjør noe med tryggheten å vite at det er mulig. Om det er noen som har behov for bistand, har vi innen rimelig kort varsel mulighet for å bistå ut til alle våre kommuner. Og med økt bruk at digitale plattformer, er vi ofte bare et tastetrykk unna, understreker Restad Marthinsen.

Gjør en forskjell for barna

- Det å være fosterhjem er et av de viktigste samfunnsoppdragene du kan ta på deg. Uavhengig av hvor kort eller lang tid barnet bor hos deg, får du muligheten til å gi god omsorg til et barn som virkelig trenger det. Det kan oppleves tungt når barnet kanskje skal hjem igjen, men det å åpne opp hjemmet sitt og å tørre å bli glad i et barn, er et utrolig viktig oppdrag som virkelig utgjør en forskjell, forteller Ravdal.

Saken fortsetter under bildet.

GOD HVILESTED: Et trygt fang å sitte i kan utgjøre en stor forskjell. Foto: Lina Kivaka, Pexels

- Og ikke minst; tenk på hva du har klart å bidra med for dette barnet, ved å la det få oppleve å bo i en stabil familie med trygghet og kjærlighet, og gi det opplevelser, ro og mestring, avslutter Restad Marthinsen.

Ønsker du å vite mer om det å bli fosterhjem, ta kontakt her for en uforpliktende prat