Fattigdom – løsning eller problem?

For SV er det åpenbart at fattigdom er et problem. Fattigdom senker livskvaliteten, fratar mennesker valgmuligheter, og utelukker voksne og barn fra deltagelse i samfunn og fritid. Fattige mennesker har økt risiko for kreft, hjertesykdom, diabetes og mange andre sykdommer, hovedsaklig på grunn av at man blir stresset av å ikke vite om man kommer til å ha råd til mat eller regninger. Fattigdom motiverer ikke til hardere arbeid, det gjør de utfordringene man allerede har mye, mye vanskeligere enn de trenger å være. Alt dette er gode grunner til at man bør gjøre det man kan for å bekjempe fattigdom. Fattigdom er selve hovedproblemet i mange menneskers liv, og denne innlysende konklusjonen er grunnlaget for SVs tenkning rundt sosialpolitikk og forskjells-Norge.

På tross av svært god forskning på området, har vi likevel en rekke partier i Norge som mener at fattigdom er løsningen. Tanken er at mindre penger vil motivere mennesker til å få mer penger på andre måter, aller helst ved å jobbe. Erna Solbergs ulike regjeringskonstellasjoner har derfor gjennomført kontinuerlige kutt i velferdsordninger siden 2013, alt fra kutt i barnetillegget til uføre, overgangsstønad, arbeidsledighetstrygd, brillestøtte osv. osv. Kuttene er så mange at det ikke er plass til å regne dem opp her.

Konsekvensene av alle kuttene er at de som mottar slike ytelser har fått mindre penger. De hadde behov for hjelp fra før, nå er behovet blitt større. Når et stort antall mennesker som allerede har lite, får enda mindre, blir mange av dem fattige. Faktisk har det blitt 30 000 flere barn som vokser opp i fattigdom under denne regjeringen. Det er en vekst på nesten førti prosent på få år. Sånn sett har regjeringen «lyktes», utfra første del av sitt resonnement om at man må ta fra folk penger, hvis man skal få dem til å klare seg selv. 

Det har også blitt femti tusen flere uføre, til tross for alle kuttene som skulle få flere ut i jobb. De fleste uføre lever med svært lav inntekt, eller i fattigdom, men har likevel fått en lang rekke kutt, ikke minst i fremtidig pensjon. Regjeringen straffer altså syke mennesker i den tro at det vil gjøre dem friske nok til å jobbe. I stedet har vi bare fått flere fattige.

En av hovedhensiktene med politikk er imidlertid å bekjempe fattigdom. Lykkes man ikke med det, har man en mislykket politikk. Regjeringens bakvendtenkning har feilet totalt, og økt forskjellene i landet dramatisk, raskere enn i noe annet OECD-land. Egentlig trenger man ikke vite særlig mye mer for å skjønne at vi må styrke velferdsordningene igjen. De som har lite å leve for bruker alle sine krefter på å overleve, og har ikke overskudd til mer. Brillestøtte til barn hindrer ikke foreldre i å komme i jobb, og barnetillegg til uføre mennesker som ikke kan jobbe, gjør dem selvfølgelig ikke mer uføre enn de var i utgangspunktet. 

SV går til valg på å minske forskjellene i Norge. Det trenges en kraftfull satsing for å løfte mennesker ut av fattigdom og inn i fellesskapet mange ikke får delta i. Vi vil finansiere dette ved å øke skattene for de aller rikeste, ikke for vanlige folk. Den en prosent rikeste blant oss, eier 19 prosent av all formue i Norge, og betaler bare 22 prosent inntektsskatt. De har altså mest, men bidrar minst. Det vil SV gjøre noe med, ikke bare for å minske fattigdommen, men også fordi store forskjeller er skadelig for økonomien, i følge OECD. 

Christian Torset, 2. kandidat til Stortinget for Nordland SV.