"På godt norsk vil det si at de seiler under falskt flagg"

Skrevet av John Erik Graven
22.04.2021 19:45 - OPPDATERT 22.04.2021 19:57

– Verre blir det i de tilfelle 12 eller 11 av disse små og mellomstore kommunene bygger allianser seg i mellom, hvor de ikke bare feilaktig oppgir antall mennesker de representerer, de gjør også hevd på et egennavn innarbeidet gjennom generasjoner, skriver Jon-Erik Graven i dette åpne brevet til sentrale myndigheter, der han advarer mot det han mener er en misvisende og feilaktig bruk av navnet Helgeland.

---------------

DEBATT: Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. 

--------------- 

Følgende henvendelse oversendes utvalgte departement, utvalgte avisredaksjoner, Nordland fylkeskommune, sivilombudsmannen og statsforvalteren. Jeg ber om at henvendelsen blir journalført: 

Åpent brev med bekymringsmelding til sentrale myndigheter

Som samfunnsengasjert Helgelending er det med tiltagende uro jeg registrerer at navnet på regionen vår, Helgeland, benyttes feilaktig eller under misvisende premiss. 

Wikipedia, som veiledende kilde i denne sammenhengen, sier følgende: 

«Helgeland har 85.039 innbyggere[1] og dekker et areal på 18.834,73 km²[2]. Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. 

De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).[3]» 

[annonse]
Et litt mer oppdatert tallmateriale viser oss følgende tall for 2020, med tall for 2000 i parentes: 

  • Sør Helgeland  12.955 (13.475)
  • Indre Helgeland  16.066 (16.819)
  • Ytre Helgeland  12.890  (13.148)
  • Nordre Helgeland 35.851 (35.969)
  • Sum 77.762  (79.411)
Kommunene er delt inn i vidt forskjellige størrelser fra Vevelstad i sør med ca 490 innbyggere, til Rana i nord med i overkant av 26.000. Å sidestille så ulike kommuner, med alt av variasjoner i mellom, gir ikke et særlig relevant eller gyldig bilde av hva en Helgelandskommune faktisk er. 

Verre blir det i de tilfelle 12 eller 11 av disse små og mellomstore kommunene bygger allianser seg i mellom, hvor de ikke bare feilaktig oppgir antall mennesker de representerer, de gjør også hevd på et egennavn innarbeidet gjennom generasjoner. 

Vanligvis ville en slik iver etter å markedsføre regionen vi bor i ikke by på særlige utfordringer, men i dette tilfellet har altså de samme 11 kommunene dannet "Helgelandsrådet", uten at de er i nærheten av å representere hele regionen. På godt norsk vil det si at de "seiler under falskt flagg". 

Dette rådet gir seg altså ut for å være større og mer representativt enn hva de kan sies å være. Hva mer ligger til saken: De har en uskreven, men like fullt tydelig, agenda om å jobbe mot mange av de interessene resten av Helgeland, og i noen tilfeller fylket eller staten, har. Med tanke på at Helgelandskommunene i gitte tilfelle kjemper innad seg imellom om tilgangen til de samme ressursene, er det derfor helt nødvendig for meg å benytte anledningen til å si i fra. 

De praktiske konsekvensene av et slikt retorisk knep, som en slik påberopelse av regionsnavn på urettmessig grunnlag har, gjør seg gjeldende eksempelvis i markedsføringsøyemed, ved høringsuttalelser, ved offentlige uttalelser, m.m. «Helgelandsrådet» må gjerne, på lik linje med alle andre, levere høringsinnspill, uttalelser, innsynsbegjæringer o.l, så lenge sentrale myndigheter ikke lar seg villede til å tro at disse faktisk representerer hele Helgeland. 

Som en kuriositet er det mulig å trekke en allmenngyldig analogi til navnestriden mellom Norsk Narkotikapolitiforening og Norsk Narkotikapolitiforbund: Ingen av de nevnte er en legitim del av vårt institusjonaliserte maktapparat, politiet.

Det er også mulig å lese min henvendelse inn i en mer generell og preventiv kontekst: Større bevissthet rundt mulige navneforfalskninger og misvisende bruk av begreper, kan gi legislativt riktigere lovforarbeider: Det vil være vanskeligere å påberope seg å bli tillagt særlig vekt, dersom organisasjonsnavnet man opererer under ikke reflekterer medlemsmassen. 

Dette brevet oversendes derfor ulike sentrale myndigheter, samt utvalgte avisredaksjoner, i det håp og den tro at varsellampene vil begynne å lyse hver gang man blir servert eller innhenter opplysninger fra "Helgelandsrådet". 

Ikke representerer de majoriteten av Helgelands befolkning. 

Ikke er de et offentlig organ underlagt de samme formkrav og innsynsregler (de vil for eksempel ikke opprette offentlig postjournal) og ikke jobber de for de samlede interessene i regionen som de påberoper seg på sviktende grunnlag å skulle representere. 

Dette til orientering