"Noen kalde sjeler, også i lokalsamfunnet vårt, tror dessverre det er korrekt å applaudere kriminalitet."

Skrevet av Jann K. Hanssen
08.05.2020 06:00 - OPPDATERT 08.05.2020 11:35

DEBATT: –Reindrifta desimeres, reiselivet vingekappes, i likhet med fuglene i konsesjonsområdet. Strømmen forsvinner ut på nettet. Og naturen forsøples og forandres for all fremti., skriver Jann K. Hanssen

Drodling om den hellige kua

Eolus er spesialister i å sprenge natur, ødelegge (karbonrike) myrer og pulverisere landskapsformasjoner i Vesterfjella. Ved forrige korsvei var det naturen selv som omgrupperte steiner og slipte fjellet: Isen smeltet og la steinen pent fra seg. Når en stein har ligget i 10.000 år, så er den hellig for meg. Slike steiner gir meg et glimt at et evighetsperspektiv, i det mikrosekundet av noen liv som vi små mennesker lever i. I disse dager sprenger utenlandske industriinvestorer steinene mine i småbiter i løpet av ett sekund. For å bygge totalt meningsløse vindturbiner og veier. Midt i det som er mi, di og vår felles kirke. I våre barnebarns natur. Og ikke nok med det: Staten kaster like godt mine og dine skattepenger etter disse svenskene, og etter tyske aksjespekulantene som eier mannskiten.  Det koster selvsagt å holde slik mennesker med kokain og sex. 

Vindturbinene skal på sin side stå der på fjellet mitt i 25 år og grine og klage og sutre over tidens tann, mens plastbiter hagler fra turbinbladene og legger seg som et teppe i spiskammerset til ryper og lemen og rein. Til slutt - etter noen år - vaskes søppelet ut av jordsmonnet og ut i havet. Der spiser godtroende fisk turbinmikroplast som snacks. Plasten kommer derfor enkelt inn i kroppene våre.
I gamle dager omtalte vi folk som kastet plastsøppel og annet søppel i naturen for natursvin. Ordet var udiskutabelt svært negativt ladet. I dag fyller vi i stedet lommebøkene til natursvina opp, med offentlige penger. Noen kalde sjeler, også i lokalsamfunnet vårt, tror dessverre det er korrekt å applaudere kriminalitet. 

Turbinbladene har forresten en levetid på maksimalt ti år. Om ti år skal de enorme propellene graves ned et sted i Vefsn. Eller et annet sted. I naturen. Kanskje på tomta til lokale sjeleløse og balleløse grunneiere som gjør seg rikere på naturforsøpling. Hva de har tjent får vi ikke vite, selv om tause vindkraftdollarglis har den største offentlige interesse, i alle betydninger av ordet offentlig. Kommuneadministrasjonen, for eksempel, har som observert utenfra blitt som lakeier under Eolus. Eolus bestiller nemlig den ene tilgivelsen etter den andre. Det kalles formelt dispensasjon. Formålet er å omgå krav om regulering. Tida dytter og kronene lokker. Kommunen er på sin side tilsynelatende mest opptatt av å fange folk som setter opp en planke litt skeivt på en husvegg. Likhet for loven er i praksis et fremmedord. Hvorfor blir det slik?

Kommuneadministrasjonen prøver trolig så godt den kan å praktisere likhet for loven. Men politikerne dytter og skyver.

Bakromspolitikken til Ap har pågått lenge. Den sitter i veggene i rådhuset. Som rådmann må du ha baller av stål for å stå i mot. I denne saken blir bakromspolitikken benytte på et ekstra ekkelt og udemokratisk vis. Nåværende varaordfører er forresten svigersønn til en av grunneierne. Vi kan jo bare spekulere på hva ordføreren fra Sp tenker. Hun er jo kraftig i mot vindindustri i Vesterfjella. 

Og regningen for propelltrøbbelet? Og for riving av anlegget om 25 år, når konsesjonstida løper ut? Ingen vet. En ting er relativt sikkert: Regninga kommer. En dag. Den går kanskje til deg og meg, eller til våre barnebarn. Den kommer kanskje til kommunen, og kanskje til dollarglisende grunneierbarn. Vi orker ikke bry oss i dag. For ære være Eolus i det høyeste. 

Hvilket bringer meg over til Gud. Jeg er ikke kristen, det skal sies. Meningsløs og formålsløs industrialisering av urørt natur har derimot fått meg til forstå bedre hva kirka betyr for religiøse mennesker. Jeg føler meg ganske trygg på at kirka for kristne er hva fjellet er for meg: Hellig, ukrenkelig og storslått. I kirka søker kristne (og også enkelte andre) sjelero, forhåpentlig i harmoni med sin Gud. Det er fullstendig utenkelig for kristne å si ja til å rive Dolstad kirke for i stedet å bygge en fabrikk. Forskjellen på en fabrikk på kirkegårdstomta og industrianlegget ved Øyfjellet er at en større produksjonsfabrikk på Dolstad trolig ville ha bidratt med et betydelig antall lokale arbeidsplasser.

Lokale arbeidsplasser er praktisk talt et fremmedord i vindindustrien. Den hellige kua Eolus og de tyske eierne gir derimot godt med mikroplast tilbake til fellesskapet. Men kun et mikroskopisk pengebeløp, i form av en liten sum i eiendomsskatt. Som Frp lokalt og sentralt vil avskaffe, forrresten. Eolus gir derimot rikelig tilbake på andre måter: Reindrifta desimeres, reiselivet vingekappes, i likhet med fuglene i konsesjonsområdet. Strømmen forsvinner ut på nettet. Og naturen forsøples og forandres for all fremtid. Utsikta til De syv søstre og stillheten er borte. Dette skjer på tross av at vi ikke har behov vindkrafta. Ikke en gang Alcoa. Fytti katta, for et komplett makkverk. Våkn opp, folkens! 

[annonse]

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.