Nødventilen – tilleggsforhandlinger må brukes i avtalen for jordbruket

Staten kan ikke nekte tilleggsforhandlinger i hovedavtalen for jordbruket, skriver fylkesleder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag, Per-Anton Nesjan.

Leserinnlegg #debatt

----

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har sendt brev til Norges Bondelag for å samle jordbruket om å kreve tilleggsforhandlinger etter Hovedavtalens § 2-4. Nordland Bonde- og Småbrukarlag mener det er nødvendig å bruke denne «nødventilen» for å kunne kompensere for de ekstraordinært store kostnadsøkningene bøndene nå opplever. Møtet med statsråden ga ikke de nødvendige avklaringer til å endre på dette.

Staten kan ikke nekte tilleggsforhandlinger. Hovedavtalen krever at begge faglagene, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, er enige om å kreve tilleggsforhandlinger. Derfor er det nødvendig å få Bondelaget med på kravet.

Situasjonen er kritisk for bondens likviditet. Inntektene var kritisk lave allerede før kostnadsøkningen. Prisene på strøm, gjødsel, diesel, kraftfor og plast har økt formidabelt. Kostnads- og likviditetssituasjonen i norsk jordbruk krever at alt som er mulig for å avhjelpe norske bønder, blir gjort. Det er milliarder som må på bordet.

Det er veldig ryddig å holde avtaler for to år separat. Uten tilleggsforhandlinger vil det lett bli et sammensurium av kostnader og inntektsvekst. Det gjør det vanskelig å gjennomføre reelle forhandlinger.

NBS har også bedt Budsjettnemda for jordbruket om nye kostnadsanslag på sentrale innsatsfaktorer i jordbruket. Dette vil gi et godt grunnlag for tilleggsforhandlingene, og kan bidra til å løse opp en fastlåst prosess med Bondelaget. BFJ burde ta denne utfordringen.

Tilleggsforhandlinger gir muligheten til å øke prisen på bondens produkter. Da kan produktene prises mer riktig ifht kostnadene og det vil samtidig være en syretest på om Landbruksministeren mener alvor med å hente 2/3 av et inntektsløft i markedet.

Kostnadene presser både lønnsomheten og likviditeten i jordbruket til randen. Ordinære forhandlinger gir først utbetaling i februar 2023. Landbruks- og matministeren lover en utbetaling i år. Det betyr tidligst i juli, det frykter vi blir altfor sent. Det er helt nødvendig med kostnadskompensasjon så snart som mulig og med utbetaling tidlig i 2022. Nordland Bonde- og Småbrukarlag mener derfor tilleggsforhandlinger er en risikodemper vi har gjennom Hovedavtalen som vi bør benytte oss av.

[annonse]
Prisøkningene gjelder en rekke innsatsfaktorer verden over. Det gir en reell risiko for redusert matsikkerhet og -beredskap både her hjemme og globalt. Norsk jordbruk kan i svært begrenset grad dekke de økte kostnadene med å øke prisene på egne produkter. Derfor er det særlig viktig at de innsatsfaktorene som påvirker bunnlinja og likviditeten kompenseres for nå.

Den norske matvareberedskapen er sårbar. Grunnstammen i våre distrikter, små og mellomstore gardsbruk, har opplevd avskalling over lang tid. Nå er også de store gårdsbrukene truet. Det siste tiåret har to gårdsbruk blitt lagt ned hver dag.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag er bekymra for at avviklingen vil øke. Nå må regjeringa og Stortinget vise bønder at de vil sikre norsk matproduksjon, og gi tydelig handling og kompensasjon så raskt som mulig. Det haster.

 

- Per-Anton Nesjan
Fylkesleder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.