– Jeg kan ikke tenke meg bedre prevensjon enn dette hjelpeløse forsøket på likestilling, skriver redaktør Markus André Jensen. Foto: Pixabay

Når fornuften
tar permisjon

Skrevet av Markus André Jensen
06.02.2019 07:54

KOMMENTAR: – Den forhatte tredelingen av foreldrepermisjonen er et imponerende hjelpeløst forsøk på likestilling.

Det er vanskelig å i det hele tatt forestille seg prosessen fra noen kom opp med den lyse ideen å lovpålegge en tredeling av foreldrepermisjonen, og frem til vi nå er et drøyt halvår ut i eksperimentet.

Hvordan kunne noen tenke at dette var en god idé? Hvordan ble ideen til et forslag fra Regjeringen? Og hvordan kunne forslaget bli stemt igjennom i Stortinget?

BIOLOGISKE FORSKJELLER

Har du ikke fått med deg folkeopprøret mot tredelingen, er en rask oppsummering på sin plass:

Foreldre til barn født etter 1. juli i fjor er nødt til å dele permisjonen i tre: Mor får 15 uker, far får 15 uker og de resterende 15 ukene fordeles fritt mellom foreldrene.

Høres jo fantastisk ut, ikke sant? Reell likestilling!

Vel, realiteten er ganske annerledes. For å ta det åpenbare først: Det er en nokså markant biologisk forskjell på far og mor.

Å bære frem et barn gjennom en graviditet, gjennomgå en fødsel og amme barnet den første levetiden er noe jeg og andre menn ikke fullt ut kan forstå eller sette oss inn i. Det er noe all fagkompetanse anerkjenner, men som ser ut til å ha gått våre kjære folkevalgte hus forbi.

Saken fortsetter under bildet.

Redaktør Markus André Jensen er sterkt kritisk til tredelingen av foreldrepermisjonen - som han mener fungerer helt mot sin egen hensikt.

FRA VÅKENETTER TIL FULL JOBB

Mor er også nødt til å ta tre uker av permisjonen før terminen. Går hun tre uker over tiden, er det bare 24 uker - seks måneder - igjen av fødselspermisjonen før far er nødt til å overta.

Medisinske råd anbefaler fullamming av barnet til det er seks måneder. Deretter anbefales det å gradvis gå over til fast føde.

Mener regjeringen at det er likestilling å tvinge kvinner rett fra våkenetter og store fysiske og psykiske påkjenninger til full jobb? Hvordan i alle dager er denne fasen i barns liv og mors foreldreskap forenelig med full jobb?

Det er ubegripelig politikk.

ØKONOMISKE VANSKER

Hvis målet er å skape en trygg inngang i livet med to likestilte rollemodeller, faller det også på sin egen urimelighet. Å fjerne pillaren i et barns eksistens fra mesteparten av hverdagen når det når seks-sju måneder, høres ut som dårlig medisin i mine ører.

Mor går gravid med, føder og ammer et barn. Det er selvsagt at mor også spiller den mest avgjørende rollen i barnets tidlige liv.

Så har vi det økonomiske aspektet. Dette kommer garantert til å tvinge enda flere over på 80 prosent lønnsuttak for å forlenge permisjonsperioden. Eventuelt over i ulønnet permisjon en periode.

Hvis de har råd, vel å merke. Men det er kanskje ikke så farlig for regjeringen om bare de med egenkapitalen i orden kan ta seg råd til foreldreskap.

Dårlig arbeidslivspolitikk er det også. Tanken er fin nok, å likestille menn og kvinner i større grad overfor arbeidsgiver, men realiteten er at dette vil føre til flere sykemeldinger, lengre permisjoner og et vanskeligere, praktisk arbeidsliv for norske kvinner. Det er neppe ønskelig fra arbeidsgivernes side, heller. 

Hvis Erna Solbergs festtaler om å øke fødselsraten var mer enn fjonge ord, burde statsministeren ha satt foten ned for tredeling.

Jeg kan ikke tenke meg et bedre prevensjonsmiddel enn dette hjelpeløse forsøket på likestilling.

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.