"Når regjeringa snakker om at dagens unge må jobbe mer og lengre, så er det ikke de rike sine sønner og døtre de snakker om"

Skrevet av Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn
19.04.2021 14:43 - OPPDATERT 19.04.2021 15:18

– Hvordan dagens barn og unge får det i framtida avhenger av hvilke interesser som vinner gjennom i dagens voksengenerasjon, skriver leder i Rødt Vefsn, Gunnvald Lindset.

Det er klasseforskjellene som deler Norge!

Regjeringa la fram sin andre perspektivmelding i begynnelsen av februar. Dette er ingen nøytral melding slik media framstiller den. Det er et ideologisk dokument som uttrykker hva som vil skje med 40 nye år med høyrepolitikk. Det politiske verdensbildet kommer til syne i hvilke spørsmål som stilles, hvilke problemer man ser, forutsetninger som legges til grunn og løsninger som foreslås.

Vi kommer til å høre problembeskrivelsene herfra i valgkampen som argument for det meste av høyresidas politikk. Derfor er det viktig å plukke meldingen fra hverandre, ikke bare kritisere løsningene som foreslås, men få fram ideologien den er bygd på. 

Både i selve meldingen og i pressedekningen står generasjonene i fokus. Erna Solberg snakker om «våre barn og barnebarn» som får det tøffere, og «vi som er voksne i dag» som må ta politiske grep for å sikre velferden i framtida. Det tegnes opp et bilde av Norge som en felles enhet der nye generasjoner arver samfunnet sammen. 

Det store «vi» består av både aksjemekleren og den arbeidsledige, av den som knapt har råd til husleien og bolighaien. Generasjonsfokuset tilslører interessekonfliktene. Hvordan dagens barn og unge får det i framtida avhenger av hvilke interesser som vinner gjennom i dagens voksengenerasjon.

Når regjeringa snakker om at dagens unge må jobbe mer og jobbe lengre, så vet vi at det ikke er de rike sine sønner og døtre de snakker om. For de stiller jo med egenkapital på fødestua og investerer i både bolig og privat pensjons- og helseforsikring som gjør dem immune mot perspektivmeldingens dystre spådommer for velferden. En velferd som svekkes nettopp på grunn av skattegavene deres foreldre har fått etter snart åtte år med borgerlig regjering.

For barna til vanlige arbeidstakere, arbeidsledige, uføre og de som har blitt kastet ut av AAP-ordningen derimot har framtidsutsiktene blitt verre av regjeringas politikk. Og hver gang noen snakker om «våre barn» kan vi huske på noe så enkelt som at over 100 000 barn vokser opp i fattigdom, samtidig som sju av landets ti rikeste er arvinger.

Å snakke om generasjoner i politikken er noen ganger riktig, som f.eks. i miljøpolitikken der dagens handlinger får konsekvenser for dem som kommer etter oss. Men å snakke om generasjoner i økonomisk politikk er en måte å unngå å snakke om klasseskiller på.

Det er arbeiderbevegelsens og venstresidens kamp her og nå som er den viktigste investeringen for framtida. For at perspektivmeldingens spådommer ikke skal bli sanne må vi snu opp ned på forutsetningene. Vi må kjempe fram økte skatter for de rike, nye velferdsreformer og en aktiv industripolitikk som skaper arbeidsplasser i hele landet. Slik flytter vi makt fra kapitaleiere til arbeidsfolk, fra børs til fellesskap og fra by til bygd.

[annonse]
 

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.