"Med dagens struktur sultefores rettssikkerheten når pengene som kunne vært brukt på å flere embetsdommere, må brukes på tre husleier til rettssaler som står tomme rundt halvparten av tiden"

Skrevet av Vegard Rosenvinge Lauvdahl
06.10.2019 13:17 - OPPDATERT 06.10.2019 17:02

Dommerfullmektig i Alstahaug, Brønnøy og Rana tingretter, Vegard Rosenvinge Lauvdahl, ber de folkevalgte lytte til domstolskommisjonen.

Det bor 6200 i Brønnøy, 4700 i Alstahaug og 7000 i Rana. Første verdenskrig er nettopp avsluttet og Versailletraktaten underskrives. Den første bilen kommer til Brønnøy. Året er 1919 og dagens domstolsstrukrur på Helgeland fastsettes.

I dag er vi rundt 80 000 helgelendinger i hele nye Helgeland tingretts rettskrets. Mange flere traktater har blitt underskrevet og utallige biler, veier og imponerende infrastruktur har kommet til Helgeland. Men hva har skjedd med domstolene? Ingenting. Hvorfor har ikke domstolene tilpasset seg denne enorme utviklingen på Helgeland de siste hundre årene?

Er det fordi den enkelte domstol har vokst i takt med utviklingen og står robuste for nye hundre år? Nei. Med unntak av to nye tingrettsdommere i Rana, er bemanningen som i 1919 med én embetsdommer, ett par dommerfullmektiger og oppmot fem kontoransatte i hver tingrett på Helgeland.

Er det fordi det ikke har skjedd noe særlig med lovverket siden 1919? Nei. Dersom en slår opp på midten i den kronologiske røde lovsamlingen Norges Lover 1687-2018, finner en årstallet 1993. Altså er halvparten av våre gjeldende lover i dag tilkommet etter 1993. I tillegg kommer de mange internasjonale rettskilde dommere i dag må ha innsikt i. De enorme endringer i omfang og kompleksitet i lovverket er skremmende sett opp mot en foreldet domstolsstrukrur preget av domstoler med bare én embetsdommer. Uansett vilje og evne, kan man ikke som én dommer alene sørge for tilstrekkelig faglig oppdatering og fordypning med den kompleksitet vi ser i dagens og fremtidens lovverk. Dette er det først og fremst befolkningen som taper på.

Er det fordi ingen andre sammenlignbare land har gjort endringer i sine tingretter? Nei. I Sverige ble antallet tingretter redusert fra 96 til rundt 40 allerede i 1995. I Finland er det i dag 20 tingretter, mot våre 63. Nyhetene fra våre naboland om lovløse tilstander og manglende rettssikkerhet i distriktene har latt vente på seg. Våre nabolands erfaringer er derimot at kvalitet og ikke minst rekruttering til førsteinstansdomstolene er på et nivå 2019 verdig.

Så hvorfor har det ikke skjedd noe med domstolene? Det har sammenheng med at overføringene til domstolene er strupet, samtidig som de pengene som overføres i for stor grad må brukes på å opprettholde en antikvarisk struktur. Med dagens struktur sultefores rettssikkerheten når pengene som kunne vært brukt på å flere embetsdommere, må brukes på tre husleier til rettssaler som står tomme rundt halvparten av tiden. I stedet for å la domstolene få tilpasse seg samfunnet de skal regulere, så har distriktspolitikkens nådeløse slegge gjentatte ganger slått ned flere tidligere forsøk på å styrke befolkningens rettssikkerhet gjennom ny struktur. Med distriktspolitikken i hånd, har tingrettene med tiden blitt omgjort fra rettssikkerhetens høyborger til en samling statlige sysselsettingstiltak i distriktene.

Nå i 2019 har så en kommisjon bestående av blant annet høyesterettsdommer, lagdommer, sorenskrivere, førstestatsadvokat og advokat, sagt at noe må gjøres. Allerede før rapporten var publisert mente likevel enkelte politikere,  som knapt har sett innsiden av en rettsal, at kommisjonen tar feil. Sleggen er på ny tatt frem for å gjøre sin destruktive innsats for å sikre at næringslivet heller velger private domstolsordninger (voldgift) fremfor tingrettene. Igjen skal man sikre at tingrettene i distriktene forblir mindre attraktive arbeidsplasser for fremtidens dyktige jurister. Ikke minst sikrer dagens struktur at hvem av foreldrene Lise og Noah på fem og åtte år skal bo hos, blir avgjort av jurister i midten av 20-årene med ett par års yrkeserfaring og i høyden to års erfaring som dommer. Nemlig en dommerfullmektig med halvparten av lønnen til en embetsdommer.

Dommerfullmektiger er unge jurister i starten av sin yrkeskarriere. Høyesterett har uttalt at barnesaker ikke bør behandles av dommerfullmektiger. På Helgeland er alternativet at en embetsdommer ville avgjort spørsmålene for Lise og Noah på syv og ti år. For så gamle hadde Lise og Noah rukket å bli om de skulle måtte vente på en embetsdommer i dagens domstolsstruktur på Helgeland.

En samling av dømmende virksomhet på Helgeland gir et robust fagmiljø som ikke kneler ved sykdom og inhabilitet som i dag. Det vil skape et kollegium av erfarne embetsdommere som vil gi rom for spesialisering, særlig innen barnesaker, som er helt umulig i en domstol med én embetsdommer - slik som i Alstahaug og Brønnøy. Dette er hvordan en tingrett i dag må rigges, for i det hele tatt å ha mulighet til å møte den kompleksitet som jussen og sakene i dagens samfunn bringer med seg. En samling av tingrettene gir derfor befolkningen på Helgeland trygghet for at de viktigste avgjørelsene i deres liv tas av like kompetente, oppdaterte og spesialiserte dommere som det vil komme ellers i landet.

Jeg ber derfor våre folkevalgte om å la verdien av en kortsiktig distriktspolitisk seier ligge og lytte til de velbegrunnede rådene Domstolskommisjonen kommer med. Det vil Lise og Noah takke dere for som stolte helgelendinger en gang i fremtiden.

 


Vegard Rosenvinge Lauvdahl

Dommerfullmektig i Alstahaug, Brønnøy og Rana tingretter

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.