Ronja Søttar Johansen. Foto: Privat

"Jeg var så heldig å få møte deres fantastiske datter Ronja denne dagen"

Skrevet av Tarjei Strøm, Trommeslager i bandet Datarock
22.07.2021 06:00 - OPPDATERT 23.07.2021 11:47

Brevet til Ronjas mamma og pappa fra Tarjei Strøm, trommeslager i bandet Datarock, som spilte konsert på Utøya 21. juli og møtte Ronja samme dag.

Brevet er gjengitt med tillatelse fra Ronjas foreldre.

 

Til Ronja Søttar Johansen sin mamma og pappa.

Heisann,

Jeg har lenge tenkt på at jeg burde kontaktet dere, og når tilfeldighetene nå nylig førte det til at jeg kom over Ronja sin gode venninne Marthe på internettet, tenkte jeg det passet at jeg tok kontakt.

Mitt navn er Tarjei Strøm, og jeg spiller trommer i bandet Datarock, som spilte konsert på Utøya 21.juli.
Vi ankom øya på ettermiddagen, og ble der til vi hadde spilt ferdig konserten vår sent på kvelden torsdagen.
Det var en vanvittig fin sommerdag dette, og for oss som aldri hadde vært på Utøya – var det helt fantastisk å få oppleve atmosfæren og positivitetet blant denne flotte ungdommen.

Selve konserten ble også et høydepunkt, med mye glede, veldig god stemning og en siste-låt der hele publikum ble med opp på den mildt sagt provisoriske tre-scenen på øyen.
Vi er et band som turnerer svært aktivt, og reiser verden rundt og spiller konserter på alle kontinenter – men denne konserter var likevel helt unik, i forhold til gleden og entusiasmen som utspant seg mellom publikum og band.
Selv om vi havnet ubehagelig nært en så ubegripelig tragisk og forferdelig hendelse, så står denne konserten ut som en av de mest minneverdige vi har gjort.

Grunnen til at jeg har tenkt mye på dere og hatt lyst til å gi dere en liten lyd, hver dag siden denne tragiske hendelsen – er at jeg var så heldig å få møte deres fantastiske datter Ronja denne dagen.
Jeg kan umulig forestille meg hva dere har gått gjennom, og vet at dere er inne i en svært tøff periode nå med rettsaken og alt som står på – så jeg tenkte med all respekt, at jeg kanskje kunne bidra med litt lys i mørke, ved å dele det lille vi fikk oppleve av tid sammen med Ronja.

Etter konserten vår ble jeg og bassist Thomas Larssen, sittende på bandrommet som lå rett ved siden av scenen – i det som blir kalt for Lille salen.
Her hadde AUF virkelig gjort stas på oss med all verdens smågodt, snacks, mineralvann og en tapas middag, som var satt frem til oss.
Etter nærmere en halvtime etter endt konsert, kom han som holdt vakt utenfor rommet vårt og fortalte det var en jente som hadde ventet på oss helt siden konsert-slutt, og han lurte på om vi ville komme ut eller om han skulle be henne gå.
Vi ble egentlig litt forbauset over at hun ikke bare hadde fått komme inn like etter konsert, så vi sa at han selvfølgelig måtte slippe henne inn.

[annonse]
Så kom Ronja inn på bandrommet.
Hun var litt nervøs med en gang, men etterhvert ble det en fin og avslappet stemning.
Vi tøyset litt og sa hun ikke hadde noe som helst å være nervøs for, at det bare var kjempefint for oss å treffe noen som likte det vi gjorde – samtidig som vi bød henne på det AUF hadde kjøpt inn til bandrommet vårt.
Som avholdsmann, poengterte jeg at det var utrolig kult å spille konsert på en alkolfri øy, for et likevel så entusiastisk publikum – og at hun måtte hjelpe oss å drikke opp all brusen AUF hade kjøpt inn til oss.
Ronja fortalte oss hvor artig hun syntes det hadde vært på konserten, og var så levende, glad og virkelig tilstede når hun snakket med oss.
Dette smittet veldig over, og vi forklarte at gleden helt klart var på vår side, som fikk reise og spille konsert i så idylliske omgivelser for et så fantastisk publikum.
Vi signerte en Datarock t-skjorte hun hadde med seg, og pratet litt sammen om musikk, Utøya, hvor hun var fra osv – og hele tiden slo det meg hvor mye positivitet og glede hun utstrålte.
Hun hadde også med seg en mobil-telefon med video-kamera, og fortalte at hun tidligere hadde truffet på favorittartisten sin Moddi, og komiker Sturla Berg Johansen, og at de begge hadde lest inn video-melding til henne på telefonen, der de sa "Ronja er kul!"
Hun spurte om vi kunne gjøre det samme, noe vi gjorde med stor innlevelse og mye humor, til både glede og latter fra Ronja.
Det var rett og slett veldig god stemning da Ronja var innom bandrommet, og hun fremsto som en utrolig positiv jente, med et lykkelig og vinnende vesen.
Det er jo slik at vi treffer på mye mennesker som setter pris på det vi gjør som band, men Ronja stod av en eller annen grunn veldig ut for oss i mengden av folk man treffer på.

Etter hi-fives og klemmer gikk Ronja fra bandrommet, og Thomas og jeg ble sittende igjen å snakke om hvor positivt og fint dette møtet var.
Jeg ringte til og med opp min kjære samboer hjemme i Bergen og fortalte henne at vi nettopp hadde truffet en ung jente som hadde vært på konserten vår, og hvor heldig jeg følte meg som får reise rundt å spille musikk og samtidig treffe så flotte, unge og inspirerende musikk-elskere.
Deres datter gjorde rett og slett et utrolig sterkt inntrykk på oss, som varmet i hjertet.

Dagen etter, da hele verden ble satt på hodet og de første meldingene om skyting kom – var Ronja den aller første jeg tenkte på, som om det var en i familien eller noen man kjente godt.
Da ting begynte å bli klarere og omfanget ble kjent, prøvde jeg å ta til meg mest mulig informasjon for å forsikre meg om at denne jenten vi hadde møtt kvelden før, hadde klart seg.
Da det viste seg at Ronja var omkommet, ble jeg både sjokkert og helt ufattelig lei meg – og det å i ettertid finne ut at hun ble skutt i Lille salen, der vi kvelden før hadde møttes, er bare helt forferdelig å tenke på.

Jeg har som sagt tenkt mye på vårt møte med deres datter, og samtidig som det er forferdelig trist og vi har grått tårer for henne og de andre barna som døde, føler jeg meg helt utrolig privilegert og heldig som fikk oppleve det å møte deres Ronja.
Virkelig.
Dere skal vite at hun gjorde et enormt sterkt inntrykk, hun var en til de grader inspirerende gledes-spreder, og var så lykkelig og sprudlende kvelden før alt det vonde skjedde.

Jeg har selv en datter på 7 år som nettopp har begynt på skolen, hun betyr alt for meg – og jeg kan umulig sette meg inn i hvordan det må være å miste sitt barn.
Men mer enn noe, har møtet med Ronja inspirert meg enda mer til å være verdens beste Pappa, bruke tid sammen, legge alt til rette – slik at min Sofie en dag kan vokse opp til å bli en så tøff, kul, god og inspirerende ungdom som deres datter Ronja var.

Kondolerer, og håper det går bra med dere gjennom denne tunge tiden.
Ta godt vare på hverandre, og gi gjerne en lyd om det skulle være noe – hva som helst.
Om det er noe jeg kan bidra med for å gjøre noe bedre, ikke nøl med å si fra.

Alt godt fra Bergen by,

Tarjei Strøm

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.