Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn. Foto: Arkiv

"I utgangspunktet ønsket verken foreldrene eller Rødt at dette skulle bli nødvendig"

Opprettingen av Elsfjord Montessoriskole er et resultat av sentraliseringstenkning og underfinansiering av kommunene i forhold til de oppgavene som skal løses, skriver Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn.

Elsfjord Montessoriskole og distriktsopprøret

Mandag 30. august var jeg på åpningen av Elsfjord Montessoriskole. I utgangspunktet ønsket verken foreldrene eller Rødt at dette skulle bli nødvendig. Opprettingen av denne skolen er et resultat av sentraliseringstenkning og underfinansiering av kommunene i forhold til de oppgavene som skal løses – særlig innenfor eldreomsorg i årene framover.

Befolkningen i nord-kommunen har i mange år måttet kjempe for å beholde skolen sin. De har blitt lovet gang på gang at den skulle bestå. Likevel ble det flertall for nedlegging, først i budsjettvedtaket i desember i fjor, og deretter ble selve nedleggingen vedtatt 24. mars med 18 mot 11 stemmer. 

Men så, i kommunestyremøtet 19. mai, ble det knappest mulig flertall med 15 mot 14 for en uttalelse som støttet et foreldreinitiativ for opprettelse av en Montessoriskole. Dette satte fortgang i arbeidet, og til tross for mange skjær i sjøen underveis, kunne skolen åpne sist mandag - én uke forsinket.

Rødt har støttet kampen mot nedlegging i alle år, og hadde sagt klart fra at vi ville støtte foreldreinitiativet for å etablere Montessoriskole hvis den kommunale skolen ble nedlagt. Dette handler om bygdas overlevelse der skole, barnehage og butikken i Drevvatn er avgjørende for framtidsutsiktene. I utgangspunktet vil Rødt at norske skoler skal drives av det offentlige, med rom for et mangfold av pedagogiske retninger. Når likevel situasjonen tvinger en bygd og foreldre til å opprette sin egen skole, støtter vi det for å motvirke fraflytting og avfolking. 

Nedlegging av små, kommunale skoler skjer over hele landet. NRK har nå en serie om distriktsopprøret med tittel "Brølet fra bygda". Den første episoden «Ikke ta skolen vår», viser kampen til befolkningen i en lignende sak om to skoler i Sveio, der de vant første runde etter fantastisk mobilisering. 

Denne utviklingen har skjedd over mange år. Nye oppgaver i kommunene blir ikke fullfinansiert, og staten reduserer inntektsmulighetene. I et land og et fylke med spredt bosetting, må mange skoler i distriktene nødvendigvis være små. I dag går det rundt 65 000 barn på skoler med færre enn 100 elever – i det som kalles fådelte skoler. De trenger lærere med allsidig kompetanse.

Nasjonalt søker over seksti prosent av studentene seg til jobber i det området der de har tatt utdanninga si. På Helgeland er over sytti prosent av lærerne utdannet på Nesna. Derfor handler framtida for skolene i distriktene også om lærerutdanning, og for oss på Helgeland blir det en del av kampen for å gjenreise Høgskolen i Nesna.

Arbeidsprogrammet til Rødt fastslår at vi på Stortinget skal jobbe for et eget tilskudd til distriktskolene som sikrer et desentralisert skoletilbud. Et sterkt Rødt på Stortinget er også viktig for å presse på, sammen med andre, for et skikkelig løft for kommuneøkonomien.

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn 

[annonse]

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.