Selvmord er en vedvarende utfordring som fortsetter å ta skremmende mange liv hvert eneste år i Norge. Det registreres rundt 600 selvmord årlig, og de senere år har det totale antallet selvmord i befolkningen vært enda høyere.

Da fylkestinget i 2014 vedtok å arbeide for en nullvisjon for selvmord, var Nordland første fylkeskommune i landet som gjorde dette. Det ble også laget en handlingsplan for å følge opp nullvisjonen. Det registreres med glede at regjeringa nå har lansert en nasjonal nullvisjon som anerkjenner at det viktigste selvmordsforebyggende arbeidet foregår utenfor helsesektoren.

Til tross for at selvmord er en vedvarende utfordring som krever mange liv, er kunnskapen og kompetansen på området svært mangelfull.

Det er dessverre slik at mennesker i alle aldre og samfunnslag tar sitt eget liv, dette innebærer at kunnskap om selvmordsforebygging bør være en nødvendig, allmenn kompetanse.

I arbeidet prioriterer fylkeskommunen derfor kunnskaps- og kompetansegivende tiltak. 

Ca. 2300 ansatte i de videregående skolene i Nordland gikk for noen år tilbake på kurs i selvmordsforebyggende arbeid. Dette er en kompetanse vi ønsker skal være både aktuell og «levende», og vi er derfor nå i gang med å kurse personalet i skolene på nytt. 

Det selvmordsforebyggende arbeidet i Nordland fylkeskommune har fokus på å forebygge selvmord, dette benevnes internasjonal som «prevention». «Postvention» er et annet begrep i denne sammenhengen. Dette begrepet er en betegnelse på tiltak som kan bidra til å redusere negative følger av traumatiske dødsfall for de etterlatte.

Fylkeskommunen har i forbindelse med dette et tett og godt samarbeid med Landsorganisasjonen for etterlatte (LEVE). 

Medlemmene i LEVE er frivillige som selv har opplevd å miste noen i selvmord, og som ønsker å bruke sin erfaring til å hjelpe andre i samme situasjon.

Etterlatte etter selvmord er mennesker som går gjennom krevende og kompliserte sorgprosesser, og mange kjenner på skyld, skam og stigma. 

Etterlatte er selv i forhøyet risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk, og studier viser at så mange som 80-90 prosent av etterlatte ved selvmord har behov for profesjonell hjelp. 

I samtaler med etterlatte erfarer vi dessverre at oppfølgingen er svært mangelfull, og i noen tilfeller fraværende. Mange etterlatte etterlyser et system som rutinemessig sikrer kontakt med en offentlig hjelpeinstans med kompetanse på selvmord, og flere gir uttrykk for at de sliter med vansker over lengre tid enn hva mange rundt dem forventer.

I samarbeid med LEVE Nordland og Kriseteamet i Bodø kommune prøver fylkeskommunen nå ut en prosedyre for samarbeid om den umiddelbare oppfølgingen av etterlatte etter selvmord. 

Så vidt vi vet er slike prosedyrer ikke skriftliggjort andre steder i Norge, og det er stor interesse knyttet til erfaringene og lærdommene fra dette pilot-samarbeidet.

Intensjonen er selvfølgelig å dele positive erfaringer, og bidra til å etablere lignende samarbeid i andre kommuner og regioner. 

Eksempelet ovenfor er et første lite steg på veien mot mer koordinert oppfølging av etterlatte. Å yte tilfredsstillende støtte og omsorg for denne gruppen vil innebære ytterligere tiltak, og kreve tverrsektoriell og tverretatlig samhandling fra flere aktører. 

Vi har et mål om at Nordland skal være et selvmordsbeskyttende samfunn. Dette er et mål som krever innsats på tvers av fagområder, disipliner og sektorer. 

I det videre ønsker fylkeskommunen å initiere et samarbeid med kommunene i Nordland, helsevesenet og andre aktører for å utvikle rutiner for mer systematisk oppfølging av etterlatte etter selvmord.

Folkehelseinstituttet anslår et gjennomsnitt på 10 etterlatte per selvmord. Dette betyr at det bare i løpet av de siste fem årene har blitt nesten 2000 flere etterlatte i Nordland.

Som samfunn har vi alt å vinne på forsterket innsats i oppfølgingen av etterlatte etter selvmord.

Kirsti Saxi, Fylkesråd for kultur, klima og miljø