PhD-kandidat Hilde Kristin Mikalsen har forsket på hvordan man kan få ungdom til å forbli aktive. Foto: Nord universitet

Hvordan kan ungdommer bli mer aktive? Det har Hilde forsket på!

Skrevet av Roger Marthinsen
24.06.2020 17:04 - OPPDATERT 24.06.2020 19:31

Hilde Kristin Mikalsen har fulgt 320 ungdommer gjennom tre år, for å finne svaret på hvorfor noen unge velger bort fysisk aktivitet.

De fleste barn og unge ønsker å være fysisk aktive, men mange forblir inaktive eller forlater idretten fordi de ikke finner en aktivitet som passer. Dette viser forskning gjort av stipendiat Hilde Kristin Mikalsen ved Nord universitet.

– De aller fleste barn og unge har et ønske om å delta i fysisk aktivitet sammen med andre på samme alder. Men ikke alle klarer å finne en aktivitet eller fellesskap som passer, og det kan se ut til at økende inaktivitet henger sammen med opplevelser av utenforskap, sier Hilde Kristin Mikalsen.

(Saken fortsetter under bildet)

Aktivitetsmålere har blitt brukt for å kartlegge aktivitetsnivået hos 320 ungdommer, over tre år.

Mikalsen, som er fra Mo i Rana, har intervjuet åtte elever og brukt aktivitetsmålere på 320 elever i 7., 8. og 9. klasse. Etter å ha fulgt ungdommene i tre år, fant hun at iver og opplevelsen av at ting er meningsfylt og relevant har betydning for hvor fysisk aktive ungdommene var. Det viste seg også at de minst aktive var mest opptatt av å sammenligne prestasjonene sine med andre. I stedet for å mislykkes, valgte de heller å ikke delta.

Noen av funnene i forskningen:

  • Unngå for sterk prestasjonsorientering i skolen
  • Åpne opp idrettshaller og gymsaler for selvorganiserte aktiviteter
  • Lytte til den enkelte elev sine ønsker og møte eleven der han/hun er
  • Dyrke elevenes iver
  • Ha fokus på å utvikle eleven sin kompetanse i kroppsøvingsfaget
  • Jobbe med kulturen innenfor barneidrett slik at denne blir mer åpen for alle
  • Gi elevene en opplevelse av at de er flinke for seg, og unngå sammenligning med andre
– Likevel hadde disse ungdommene også et ønsker om å delta på lik linje med de mest aktive, men de opplevde ikke å få bekreftende erfaringer og opplevelser som motiverte til videre deltakelse. De kom inn i en negativ sirkel som ble aktivitetshemmende, sier Mikalsen.

– Noe av dette kan forklares med at vi lever i et prestasjonsorientert samfunn. Dette griper også inn i barn og unges verden, og særlig i idretten. Vi kan snakke om at idretten kommuniserer på en slik måte at ungdommer tenker på seg selv som mer eller mindre kompetente, sier Mikalsen, som anbefaler kroppsøvingslærere å bruke mest mulig tid til å utvikle eleven sin kompetanse innenfor faget, og ikke nødvendigvis mest mulig tid til den harde fysiske aktiviteten.

– Den enkelte elev må få hjelp til å finne ut hvordan denne kompetansen kan brukes i eget liv. Det er viktig å lytte til hver enkelt, og møte eleven der han eller hun er. Gi tid til den enkeltes ønsker og interesser – akkurat det kan være lett å glemme i en hektisk hverdag, sier hun.

[annonse]
Hilde Kristin Mikalsen mener også at barn og unge må få et bredere aktivitetstilbud på fritida enn hva idretten klarer å tilby.

– Om vinteren kan man åpne opp gymsaler og idrettshaller, slik at barn og unge kan leke uten at det skal presteres, vises frem eller konkurreres. Skoler og idrettslag kan legge til rette for aktiviteter som foregår på de unges premisser. Dette er ikke gjort over natta, dette må de unge lære å forholde seg til. Ikke alle er vant til å være i aktivitet uten styring, sier stipendiat Hilde Kristin Mikalsen ved Nord universitet.

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.