Ved departementet: Ordfører i Grane, Ellen Schølberg. Ordfører i Hattfjelldal, Harald Lie. Statssekretær i Olje- og Energidep., Elisabeth Sæter. Ordfører i Hemnes Paul Asphaug. Foto: Chirsti Erichsen Hurlen
DEBATT

Har bedt om titalls millioner kroner etter overskudd fra Røssåga

Røssåga er nå oppgradert med over 200 GWh og produserer nå over 3000 GWh i året. Med en kraftpris på 30 øre utgjør dette en inntektsøkning på 60 millioner og opp til 900 millioner i året i totale inntekter, skriver ordførerne i Hemnes, Grane og Hattfjelldal; Paul Asphaug, Ellen Schølberg og Harald Lie.


Røssåga som fikk konsesjon i 1954 er nå under revisjon og gamle synder mot miljøet skal opp til ny vurdering. Også økonomiske vilkår kan være en del av revisjonen.
Hattfjelldal, Hemnes og Grane har 13.06.22 hatt møte med Olje- og Energidepartementet. Kommunene er fornøyd med møtet, og har store forventninger til departementet. Dagens regjering peker på at bruk av naturressurser skal skape større lokale ringvirkninger. Og at hensynet til natur og miljø skal styrkes. Dette inngår i Hurdalsplattformen.

"Styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, blant annet gjennom krav til minstevannføring og sørge for at restaurering av natur og artsmangfold langs vassdrag sikres"

"Sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for 
verdiskaping, og at lokalsamfunn og felleskap får en rettferdig del av verdiene som skapes."

Røssåga er nå oppgradert med over 200 GWh og produserer nå over 3000 GWh i året. Med en kraftpris på 30 øre utgjør dette en inntektsøkning på 60 millioner og opp til 900 millioner i året i totale inntekter. Kommunene satser på at flere miljøtiltak som NVE ikke har innstilt på blir tatt med. 

Noe av skader som ble da Røssåga ble demmet opp, hvor flere måtte flykte fra sine hjem. Arkivfoto: Helgeland Museum

Om ikke departementet innstiller på miljøtiltak som er ønsket fra kommunene sin side, ønsker kommunene å bidra med miljøforbedringer selv med å forvalte en marginal del overskuddet som vannkraften skaper. Kommunene har derfor bedt om 1 million kroner i året til fiske, vilt og friluftsliv og en engangsutbetaling til et fond på 50 millioner der avkastningen fra fondet skal gå til miljøforbedringer.

NVE har i stor grad innstilt på at energiproduksjon og lønnsomhet skal ha fortrinn fremfor miljø. Med dagens strømpriser og miljøutfordringer har vi derfor store forventninger til at OED tar grep slik at regulanten får et anstendig miljøstempel på sin vannkraftressurs. Og at kommunene blir i stand til å ytterligere å bidra til å forbedre miljøet i regionen. 150 000,- kr som NVE har innstilt på er i så måte 
en alt for liten sum for å ivareta et vannmagasin på over 200 kvadratkilometer. Dette er et vannmagasin som er 54 ganger så stort som Maridalsvannet i Oslo.

Revisjonen startet for 17 år siden, og det kan kanskje være verdt å ta ett steg tilbake for å være sikker på at både miljøhensyn blir ivaretatt etter dagens standard. Og at lokale naturressurser kommer lokalsamfunn til gode. Det er viktig at dagens regjering bevilger seg nok tid til at de oppfyller forpliktelsene både i valgprogram og hurdalsplattformen på vegne av natur, miljø og lokalsamfunn.

FN’s bærekraftsmål burde vært med i vurderingen av revisjonssaken, selv om disse miljømålene er kommet til i ettertid. Verdien på Norsk vannkraft er sterkt økende. Da er det kommunenes mening at en større del av inntekten bør gå til miljøet som blir berørt. I en så stor revisjonssak har vi store forventninger til at både Klima og miljøminister Espen Barth Eide og Olje- og Energiminister Terje 
Aasland sammen følger opp både natur og miljø slik at vi kan være stolte av norsk vannkraft. Vi er nå ifølge FN inne i verdens tiår for restaurering av økosystemer så det er mye å ta tak i.

Paul Asphaug 
Ordfører i Hemnes

Ellen Schølberg
Ordfører i Grane

Harald Lie
Ordfører i Hattfjelldal

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.