– Fra skyttergravene hagler det med argument-granater om lokalisering av Det Store Akuttsykehuset

Skrevet av Kjell Arne Engelsø
10.06.2019 11:44 - OPPDATERT 11.06.2019 09:09

LESERBREV: HELSETJENESTER PÅ HELGELAND

Prosjektet HSYK2025 har  i lang tid har skapt eder og galle i avisspaltene og på sosiale medier. Regionen framstår som mer splittet enn noen gang. Mistenkeliggjøring, direkte skittkasting, harselering – det er nesten ikke grenser for negative språklige virkemidler i debatten. Fra skyttergravene hagler det med argument-granater om lokalisering av Det Store Akuttsykehuset. 

Det er en mager trøst at man strides like hardt om Innlandet sykehus i Hedemark, Ullevål / Gaustad i Oslo og sykehuset Møre og Romsdal. Lokalisering en del av det hele, men kunne vi ta en pause og vri blikket litt?

Tilbake til start?

Oppdragsbrevet fra Helse Nord i 2013 inneholder følgende formulering:

«Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland i samarbeid med kommunene og styrke forskning, fagutvikling og utdanning.» 

I oktober 2014 foreligger det en utviklingsplan på 103 sider med 120 sider vedlegg. Et formidabelt grunnlag som er utarbeidet i et bredt fellesskap. Den er virkelig verd en titt, og du finner den når du googler hsyk2025. Som en parentes vil jeg bemerke at det er underlig å lese denne rapporten og rapporten fra den såkalte eksterne ressursgruppa. Den sistnevnte bringer intet nytt annet enn at den framhever Mo i Rana som sted for det nye sykehuset. Det hadde man ikke trengt å bruke flere millioner kroner på å fastslå etter min oppfatning.

Prehospitale tjenester

Vil vi kunne makte å snu fokus i debatten ei stund, og se på hvordan regionen skal kunne få et bedre innhold i helsetjenestene? Fra fagfolk, i de to rapportene som foreligger og fra Helgelandssykehuset selv understrekes det at det er utenfor sykehuset de viktigste faktorene finnes for å berge liv, og redusere skadeomfang. Vi snakker om de prehospitale tjenestene: Ambulansebiler-og båter, helikoptre og fly, fastleger og legevakter.

Det er dette vi burde være mest opptatte av. Dette er det helsetilbudet som er nærmest hver enkelt helgelending, og som vil kunne bidra med størst mulig trygghet og skadereduksjon i kritiske situasjoner. 

I Helgelandsykehusets styresak 50/ 2016 kan vi lese følgende: 

«Ambulansetjenesten har gått fra å være en ren transportvirksomhet til å bli en sentral del av den akuttmedisinske kjeden. Å få ambulansen raskt fram til pasienten er ikke et mål i seg selv. Det viktige er å gi pasienten riktig behandling så raskt som mulig. I tillegg til kort responstid krever det kompetanse. Stadig mer avansert behandling startes utenfor sykehuset og utføres av ambulansepersonell. Det blir stadig viktigere, uavhengig av sykehusstruktur. For å opprettholde og utvikle kvaliteten i tjenesten må vi satse på kompetansehevende tiltak.»

Budskapet er igjen krystallklart: Det er i ambulansen at akuttmedisinsk behandling på Helgeland starter. Her ligger faktisk det viktigste premisset for god, desentral akuttmedisinsk behandling. Det stormet rundt styrets vedtak i 2016, og det er kanskje her man burde hatt en ressursgruppe ( ikke ekstern)  til å utrede de prehospitale tjenestene i full bredde.

Hvordan vil en ambulanse være utstyrt, hvilken kompetanse skal de ansatte ha, hvilke fuksjoner skal denne tjenesten ivareta ? Hva skal vi helgelendinger stille som krav og forvetninger til Helgelandsykehuset i så måte? 

Kan vi glemme hvor på Aksen det beste stedsvalget for sykehuset er ei stund (det kommer etter hvert uansett) og heller se på den helsetjenesten som betyr mest for oss alle, og er avgjørende den første timen spesielt for de som bor i ytterkantene av regionen?

Utfordringen er med dette overlevert.

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.