Studien er publisert i International Journal of Drug Policy. I 2010 skyldtes 30 prosent av dødsfallene sterke smertestillende medisiner med opioider, og 70 prosent skyldtes heroin. I 2018 hadde fordelingen endret seg drastisk til henholdsvis 60 og 40 prosent.

– Vi vet ikke om de som døde fikk medisinene forskrevet av lege, eller skaffet de på annen måte, understreker prosjektleder og seniorforsker Linn Gjersing, som gjennomførte studien sammen med kollega og seniorforsker Ellen Amundsen.

– Samtidig ser vi at andre land har opplevd en tilsvarende økning i slike dødsfall når det har vært endringer i forskrivningspraksis. Dette kan bety at de som døde hadde fått det forskrevet av lege. Men det kan også bety at personer som har fått forskrevet legemiddelet i Norge i økende omfang selger det videre på det illegale markedet, og at de som dør har brukt legemiddelet uten resept, sier Gjersing til FHI.

Ryggproblemer, eller å ha vært utsatt for ulykker og skader, var mer vanlig blant de som døde av forgiftning med sterke smertestillende medisiner og som hadde besøkt allmennlege/legevakt siste året. Blant de som døde av heroinforgiftning var det en høyere andel med en rusmiddelavhengighetsdiagnose.

– Mange av de overdoseforebyggende tiltakene vi har i dag er i hovedsak rettet mot forebygging av heroinoverdoser. Funnene i denne studien understreker behovet for tiltak som favner bredere.  Tiltakene bør også fange opp dem som har risiko for å dø, og som har kjennetegnene til de som dør av en forgiftning med sterke smertestillende medisiner, sier Gjersing.