Ronni Møller Pettersen, konserndirektør, Sparebank 1 Nord-Norge.

"Fakkeltog som tyder på at vi tar ansvar, men som med tydelighet understreker at vi lever i et av verdens rikeste land"

Fem av ti nordlendinger har en velbegrunnet frykt for en svak økonomi som pensjonist. I et av verdens rikeste land kan det likevel gå bra. Kanskje.

Og enda flere – faktisk hele seks av ti - har ingen anelse om hvordan pensjonistøkonomien blir seende ut, ifølge en undersøkelse utført av Respons analyse på oppdrag fra Sparebank1 Nord-Norge.

Kjenner vi skoen trykke?

Dersom man følger med i mediene eller lytter til politikere og økonomisk ekspertise får man inntrykk av at det kommer til å gå dårlig. Gamlistilværelsen ser ikke særlig lys ut med tanke på økonomi. Særlig tøft blir det for de som skal leve lenge og de som planlegger å gå av med pensjon allerede ved fylte 67 år. Aller verst er det for de unge. De må nemlig både klare seg selv, og de må betale for horden av eldre – ofte omtalt som eldrebølgen.

I Norge, et av verdens aller rikeste land, kommer reformene tett som hagl. Vi liker reformer. Særlig når det er lenge før virkningene treffer oss. For reformene bør helst ikke bryte den daglige idyllen. Med pensjonsreformen har myndighetene overført ansvaret for pensjon fra stat til deg personlig. Du må ordne opp selv. Men det ser foreløpig ikke ut til at kvinnen i gata har fått dette med seg. Stadige pekefingre fra finansministeren, eller fra bankenes forbrukerøkonomer for den saks skyld, ser nemlig ikke ut til å hjelpe. Dette er et paradoks. Men kanskje er det som Peer Gynt sier;det er ikke grejdt at forstå hvor skoen trykker, når en ikke har den på.
I så fall bør vi alle få på oss skoen. For det er flereviktige utviklingstrekk som vil få stor innflytelse på velstanden i årene som kommer. Her følger noen eksempler;

Produktivitetsskvis og klimaspagat = lavere velferd

Norge er i tetsjiktet på mange verdens statistikker, også hva gjelder produktivitet. Ifølge OECD er nordmenn det nest mestproduktive landet i verden, målt i verdi per arbeidstime. En norsk arbeidstime er verdt 83 dollar. Vi er bare slått av Irland, som kan skilte med pene 99 dollar per time. Særlig produktive er vi når oljeprisen er høy. Olje og gass utgjør nemlig mer enn 50 prosent av norsk eksport, og verdien av eksporten inngår i beregningen over. Til sammenligning utgjør eksport av fisk 10 prosent av totalen. Så langt – så godt.

Her kommer imidlertid klimaspagaten inn i bildet. Norge har selvsagt bestemt seg for å slutte seg til EUs klimamål for 2030, noe som blant annet innebærer at vi må kutteklimautslippene med 40 prosent i perioden. Her skal vi vite at fortsatt kommer 80 prosent av verdens primærenergi fra fossile brensler, med Norge som en betydelig produsent. Energien bidrar til økonomisk vekst. Den økonomiske veksten har gitt oss enestående velferd her hjemme og den har bidratt til å løfte hundrevis av millioner ut av fattigdom på bare få tiår. Men denne ligningen går ikke opp uten reformer. Det er heller ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser, fordi forutsetningen er at klimamålene skal oppnås i EU (og Norge), og ikke ved å kjøpe klimakvoter i utviklingsland.

At klimaendringene er en av vår tids største trusler, er det bred politisk enighet om. Heldigvis ser vi en hurtig teknologisk utvikling der klimavennlige løsninger blir stadig billigere og øker i utbredelse.  Enn så lenge er fossilt brensel en forutsetning for norsk velferd. Det store spørsmålet er om vi er innstilt på å takle lavere velferd her hjemme for å innfri klimamålene. Tåler vi mindre penger til skole, mindre penger til eldreomsorg, mindre penger til samferdsel og færre nye kulturhus? Eller lavere pensjoner?

Teknologiske fremskritt er avgjørende for økonomisk vekst

Verden har så langt vært igjennom fire industrielle revolusjonene. Samtlige har bragt med seg ny teknologi, som igjen har bidratt til økonomisk vekst og velstand. Timeverksproduktivitet måler som nevnt produktiviteten i økonomien. I dette ligger kapasitet, evne til å utnytte teknologi, kapital og rammevilkår for de som skal skape verdier. Kraftig forenklet kan en si at antall arbeidstimer produsert i Norge avgjør nivået på vår velstand.

I 2018 leverte den norske befolkning cirka 4 milliarder arbeidstimer fordelt på om lag 2,7 millioner sysselsatte. Derfor er myndighetene opptatt av å øke sysselsettingsgraden i Norge. Per nå er den derimot ikkepå tur opp.I følge OECD har vi, med våre om lag 1400 arbeidstimer i snitt per sysselsatt fordelt på 230 årlige arbeidsdager, praktisk talt innført sekstimersdagen. Statistikken viser samtidig at vi har ligget på omtrent samme nivå siden år 2000. Kun Tyskland ligger bak oss med sine 1356 arbeidstimer per år. Det ligger derfor mye velferd og pensjon i å bevege oss mot svenskenes nivå på knappe 1700 timer. Eller å bevege oss mot 7,5 timersdagen. Altså jobbe mer.

Fakkeltog for høyere økonomisk vekst

Den økonomiske veksten i Norge er for tiden god. For Europa derimot, opplever vi den laveste veksten på fem år. Global usikkerhet som følge av Brexit og handelskriger er urovekkende og kan påvirke veksten negativt. Dersom EU skulle gå på en real økonomisk mine, vil det påvirke også Norge negativt. I USA og Kina ser det heller ikke like lyst ut lenger. Veksten synes å avta. Proteksjonistiske vinder bringer med seg mørkes skyer som skygger for sola.

Imens går fakkeltogene. For klima. Mot skolenedleggelser. For Brexit. Mot nedleggelser av forsvarsinstallasjoner. For ulv.  For bedre veier. For mur på grensa til Mexico. Mot Brexit. For sykehus og flyplasser. Mot økonomisk ulikhet. Mot bomring. For å nevne noen. Fakkeltog som tyder på at vi tar ansvar, men som med tydelighet understreker at vi lever i et av verdens rikeste land. For det følger en regning med alt ansvaret.

At Norge, selv med all dets velstand og velferd, står ovenfor ekstreme utfordringer for å innfri folkets forventninger i årene som kommer, hersker det ingen tvil om. Omstillingen av Norge fra å være en råvareøkonomi til en kunnskapsøkonomi, er en av de største utfordringene. Både nasjonen Norge – og du som har valgt å utsette «ubehaget» med å planlegge for egen fremtid og egen pensjon har dårlig tid. Kanskje et nasjonalt fakkeltog for økt arbeidsdeltakelse, økt produktivitet og fortsatt økonomisk vekst innenfor rammene trukket opp av EUs klimamål ville bidratt til en real mobilisering for fortsatt velstand? Kanskje kunne det også gjort den økonomiske delen av pensjonstilværelsen tryggere? Det kan gå – fordi Norge er et av verdens rikeste, mest produktive og høyest utdannede land.

Jo, det kan gå. Kanskje.





 
 
 
 

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.