Dropper kraftkutt

Skrevet av Roger Marthinsen, Kristian Rødvand
18.02.2020 16:58 - OPPDATERT 19.02.2020 07:01

Regjeringen har i dag bestemt seg for å legge vekk forslaget som ville kostet Vefsn Kommune over 12 milioner.

Statsminister Erna Solberg og resten av regjeringa har bestemt seg. Det valgte å høre på kommunene og skrote det omstridte forslaget fra et kraftskatteutvalg.  Kommunene får dermed beholde dagens inntekter fra vannkraft, melder NRK.

 Utvalget foreslo å avvikle kommunenes lovbestemte rettigheter til konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, samt endre verdsettelsesprinsipp for eiendomsskatt.

 At forslaget droppes betyr at Vefsn Kommune slipper å tape den nette sum av 12.646.288,-

Vefsn hadde dog sluppet billigere unna enn Rana, som sto i fare for å bli 63.985.339,- fattigere.

 Samlet sett slipper kommunene i Nordland Fylke å lette sine kontoer for 423.441.602,- 

Regjeringens beslutning vekker jubel i vertskommuner for vannkraftanlegg, som siden oktober 2019 har jobbet iherdig for denne konklusjonen. Nå kan de puste lettet ut. 

– En seier for fornuften og Distrikts-Norge, uttaler Torfinn Opheim, styreleder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).  

– Forslaget om å frata vannkraftkommuner en hundreårig lovbestemt rett til vederlag for å ha gitt fra seg sine dyrebare vassdrag, har vekket sterke protester både i våre kommuner og i kraftbransjen.  Jeg er glad for at statsministeren og regjeringen har lyttet til LVKs saklige og berettigede argumentasjon. Utvalgets dramatiske forslag har ført til en imponerende mobilisering blant medlemskommunene, men også et godt samarbeid med kraftbransjen. Det lover godt for fremtiden at vertskommuner og kraftbransjen har sammenfallende syn på hovedtrekkene i vannkraftregimet, sier Opheim. 

Stein Erik Stinessen, sekretær i LVK, gir Regjeringen honnør for å ha klargjort sitt syn på Sanderud-utvalgets forslag.  

– Det er fortsatt nødvendig å få endret grunnrenteskatten slik at vi får gjennomført fornuftige rehabiliteringer. Kraftselskapene må gis insentiver til å foreta de investeringer som trengs, og her er skjermingsrenten løsningen. Ved å øke skjermingsrenten vil grunnrenteskatten igjen bli en skatt på det ekstraordinære overskuddet som oppstår ved utnyttelse av en begrenset naturressurs. Dagens grunnrenteskatt innebærer at også kraftverk som går med underskudd må betale grunnrenteskatt. Det gjør innvendingene mot dagens grunnrenteskatt berettiget, ikke bare i vannkraftsektoren, men også for vindkraft, havbruk og annen kommersiell naturressursutnyttelse. En riktig innrettet grunnrenteskatt vil være anvendbar også for vindkraft og havbruk og utløse mer naturressursbasert næringsvirksomhet i distriktene, sier Stinessen. 

Caroline Lund fra LVK-sekretariatet er fornøyd med avklaringen, som vil gi grunnlag for rehabiliteringer uten nye inngrep.  

– Mange kommuner med verdifulle naturressurser er åpne for å utnytte disse til storsamfunnets beste. Men det forutsetter at de får betalt for sin naturkapital ved en andel av grunnrenten, sier Lund. 

 

Her alle tallene fra Nordland (kilde: NRK)


Ballangen -6.036.879
Beiarn -15.565.000
Bindal -15.120.794
Bodø -37.894.939
Brønnøy -2.015.333
Evenes -2.861.495
Fauske -31.832.812
Gildeskål -11.076.970
Grane -2.870.610
Hamarøy -11.169.661
Hattfjelldal -12.076.078
Hemnes -45.660.230
Meløy -66.830.868
Narvik -26.308.689
Rana -63.985.339
Rødøy -5.753.261
Saltdal -4.295.426
Sortland -2.501.481
Steigen -1.224.404
Sørfold -39.048.136
Tysfjord -6.666.910
Vefsn -12.646.288


Samlet -423.441.602

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.