..................................................................................................

Uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsstyre 29. mars 2022

..................................................................................................

Nasjonal beredskap må prioriteres

Å sørge for norske innbyggeres trygghet er en av statens aller viktigste oppgaver. Samfunnssikkerhet og beredskap handler om vårt samfunns evne til å verne oss mot hendelser som kan true liv og helse, og som kan sette grunnleggende funksjoner og verdier i fare. 

Beredskapsutfordringene Norge står overfor er mangfoldige og sammensatte, og er av både sivil og militær karakter. Sterkere internasjonale spenninger, klimaendringer, krig og pandemi er alle hver for seg faktorer som utfordrer beredskapen vår. 

Arbeidet med samfunnssikkerhet favner bredt. Om det er forsvarsevne, forsyningssikkerhet for kraft, mat og vann, digital eller finansiell sikkerhet, nasjonalt eierskap, helseberedskap, flyktningstrømmer eller sikkerhetspolitiske kriser. Innenfor alle områder som berører samfunnssikkerhet og beredskap forutsettes god samhandling og koordinering mellom en rekke beredskapsaktører med ulike ansvarsområder. 

For Senterpartiet er NATO-medlemskap en bærebjelke for norsk sikkerhetspolitikk. Norges rolle som NATO i nord vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Den tilspissede geopolitiske situasjonen betyr at vi må ruste Forsvaret for den økte aktiviteten som vil følge av krigen i Ukraina de nærmeste årene og samtidig ruste Forsvaret for en langsiktig endring i forholdet mellom Russland og NATO.

Staten har et overordnet ansvar for den sivile beredskapen i Norge, men skal man lykkes med å bygge en god beredskap i hele Norge må lokale frivillige aktører, kommuner, fylker og statsforvaltere være godt integrert i de nasjonale beredskapsplanene. Hybrid krigføring utfordrer særlig svakheter i systemer som er avhengige av offentlig elektronisk kommunikasjon. Cyberangrep og angrep mot sentral infrastruktur kan føre til at kommunikasjonen brytes, infiltreres eller gjøres ustabil. 

Fravær av norsk beredskapspolitikk har i mange år ført til nedbygging av kornsiloer og heimevern. Den norske beredskapspolitikken har dessverre vært rigget for godværsdager, men både koronakrisen og nå krigen i Ukraina har vist oss at normaltilstand og fred ikke er noe vi kan ta for gitt. Hendelser vi ikke rår over nasjonalt har vist seg å raskt kunne gjøre det både vanskeligere og dyrere å frakte matvarer på tvers av landegrenser. Nå settes det med rette spørsmålstegn ved det globale matsystemets robusthet og måten vi har rigget vår beredskap på. Siden slutten på den kalde krigen har Norge bygget ned den nasjonale beredskapen. Da koronapandemien traff landet vårt våren 2020 var selvforsyningsgraden korrigert for fôrimport på 36 %. Vi hadde knapt smittevernutstyr på lager og de få kriselagrene med mat var kun nok til å brødfø 13 000 mennesker i en uke. 

Disse hendelsene har vist hvor avgjørende et skifte i norsk beredskapspolitikk er. Tiden med en blind tro på at markedet skal redde oss i krisetider er forbi. Nasjonalt eierskap til samfunnskritisk infrastruktur, naturressurser og strategisk viktige bedrifter og verdikjeder må sikres. For Senterpartiet er det grunnleggende for god beredskap at den er lokalt forankret og at ressursene til å håndtere kriser er fordelt over hele landet. 

I en urolig verden er det den norske regjeringens ansvar å sikre trygghet for nordmenns liv, helse, hverdager, arbeidsplasser og økonomi.

Hovedprioriteringer for Senterpartiet vil derfor være:

• Ruste Forsvaret for den økte aktiviteten de nærmeste årene, og samtidig ruste Forsvaret for en langsiktig endring i forholdet mellom Russland og NATO. Sivil og militær tilstedeværelse i nord må gjenspeile Norges rolle som forvalter av store naturressurser i havområdene, og en felles grense med Russland.  Forsvarets operative kapasiteter må styrkes gjennom blant annet å øke antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten, og et sterkt lokalt forankret heimevern.  
• Styrke evnen til militært mottak i nord.
• Styrke cyberberedskapen for å beskytte sivilsamfunnets digitale infrastruktur og Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra et bredt spekter av militære og sivile aktører. 
• Styrke de lokale og regionale nivåene i den sivile beredskapen og gi de en økt grad av beslutningsmyndighet. Levende lokalsamfunn og en sterk offentlig sektor lokalt utgjør et viktig grunnlag for dette.
• Bygge opp beredskapslager for korn for å kunne stå bedre rustet for blant annet naturhendelser med avlingssvikt og i møte med sikkerhetspolitiske kriser. Styrke den norske matproduksjonen slik at vi når en selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på minst 50 prosent.

–––