Mange jobber ufrivillig deltid eller har ikke høy nok lønn til å få boliglån, og ekskluderes fra markedet. Andre har ikke hatt muligheten til å spare eller noen til å kausjonere for en, og blir fanget i et evig leieforhold. Bolig er på vei til å bli et skille mellom de rikeste i samfunnet, og de som blir hengende igjen. Vanlige folk straffes for regjeringens likegyldige boligpolitikk.

For Arbeiderpartiet er det krystallklart at det er en viktig politisk oppgave å legge til rette for at det bygges nok boliger. 

Arbeiderpartiets klare mål for boligpolitikken:  

• At kommunene må legge til rette for kommunale tomter og rimelige boliger for førstegangsetablerere og studentboliger. 
• Øke utlånsrammene i Husbanken slik at flere kan få startlån. Husbanken skal kunne brukes som virkemiddel også for førstegangsetablerere. 
• Utvide Husbankens mandat, særlig rettet mot leiemarkedet og en «tredje boligsektor». 
• Legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital. 

Det er også kvinnene som taper mest. Kvinner er oftest i ufrivillig deltid i arbeidslivet, og jobber oftere i yrker med lavere lønn. For mange kvinner er det utfordrende å få kjøpt egen bolig, fordi boligprisene og kravene til lån blir for vanskelig å oppfylle. 

Det er ikke godt nok at det er mulig å leie bolig dersom man ikke kan kjøpe. SSB sine undersøkelser viser at belastningen med boutgifter ofte oppleves som større for dem som leier enn de som eier. Det er en også klar sammenheng mellom inntekt og eierforhold.

At folk har et godt og trygt sted å bo til en overkommelig pris har vært og er fortsatt et viktig mål for Arbeiderpartiet. Vi må også se på helheten: barnehage, en god skole, fritidstilbud og et levende kulturliv.  

Det blir lovet at målet skal være at alle skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. Høyreregjeringen har likevel de siste åtte årene arrangert tidenes skattefest for de aller rikeste. Hvor går regninga? Til vanlige folk, med økte avgifter og kutt i ulike velferdstilbud. Boligpolitikken har vært nedprioritert de siste åtte årene, nå er det på tide å satse!