Åshild Pettersen (SV). Pressefoto

– Blir det ikke enighet mellom utbygger og reineiere bør prosjektet skrinlegges!

Skrevet av Åshild Pettersen, ordførerkandidat for Vefsn SV
01.08.2019 22:47 - OPPDATERT 02.08.2019 10:57

LESERBREV: Verden befinner seg i en klimakrise, både temperaturer og havnivå stiger. Det samme burde pulsen hos beslutningstagere i lokalsamfunn og land verden over som har ansvar for å bremse utslippene. Fortsatt er halvparten av Norges energiforbruk fossilt, og skal vi nå våre egne klimamål må vi satse på energieffektivisering, ny fornybar energi og ikke minst oppgradering av eksisterende vannkraftverk. 

Med dette bakteppet kan det jo virke tilforlatelig å forsvare den storstilte satsingen på landbasert vindkraft vi ser i Norge nå, men det er mange faktorer som må tas med i et slikt regnestykke. 

Vannkrafta som per i dag er den største, fornybare kraftressursen i Norge eies i stor grad av det offentlige. Opp mot 90 prosent av produksjonskapasiteten eies av kommuner, fylkeskommuner og staten. Det betyr altså at det meste av overskuddet fra krafta som produseres av våre felles vannressurser, også tilfaller fellesskapet og kommer oss alle til gode. 

Prinsippet om at naturen og naturressursene er fellesskapets eie og skal forvaltes til det beste for fellesskapet har stått fast i Norge i generasjoner. Allemannsretten, som til stadighet forbauser turister, er et godt eksempel på denne felleskapstenkningen. Begrensingen for hvor mye av den store vannkrafta som kan eies av private eller utenlandske eiere likeså: våre felles ressurser skal eies og forvaltes av fellesskapet.

I dag er det ingen begrensning for hvor stor del av et vindkraftverk som kan være på private eller utenlandske hender. SV har derfor foreslått at de samme eierskapsprinsippene som gjelder for stor vannkraft også skal gjelde vindkraft. Vi ser nå at flere utenlandske aktører er svært ivrige etter å bygge ut vindkraft i norsk natur, og benytte seg av de gunstige grønne sertifikatene som kan se ut til å være helt avgjørende for at slike kraftverk skal lønne seg overhodet. Store inngrep i vår felles natur, samt tilskudd fra det offentlige, vil altså medføre en storstilt kapitalstrøm ut av landet, med minimalt tilbake til felleskapet og samfunnene rundt industrianleggene. 

Utbygging av vindkraft på land fører til enorme naturinngrep, og konsekvensene for allerede eksisterende næring, som for eksempel reindrift er mange steder svært alvorlige.  SV gikk derfor på vårt landsmøte i vår inn for at behandling av nye konsesjoner i samiske områder må stoppes inntil Stortinget har behandlet Samerettsutvalg II. 

Dessverre er det allerede gitt flere konsesjoner i det sørsamiske området, for eksempel på Fosen i Trøndelag og Øyfjellet her i Vefsn. Skal man forstå de sterke reaksjonene helt på ordentlig må man ikke bare se på vindkraft, men på den totale mengden areal i samiske områder som har blitt fratatt næringa, også gjennom andre naturinngrep. Uten tilgang til gode beiteområder og flyttleier blir det umulig for reineierne å drifte videre. 

Elsa Laula Renberg skrev om lignende arealkonflikter i sitt samepolitiske kampskrift «Infor lif eller död» allerede i 1904. Der skrev hun: 

«Genom att endast hafva dispositionsrätt till ett jordområde, lappskattelandet, och med dystra aningar vänta på den dag, då man kan blifva bortförd från sitt hem, där generation efter generation nedlagt sin ungdoms arbetskraft, sin mannaålders möda och ålderdomens arbetshjälp … » 

Fortvilelsen som Renberg beskriver i dette kapittelet lever nok i aller høyeste grad også i dag. Så langt er det ikke framforhandlet noen enighet mellom reineierne og utbygger på Øyfjellet, dersom det ikke er mulig å komme til en slik enighet så mener Vefsn SV at konsesjonen må trekkes tilbake og hele prosjektet skrinlegges. 

Når det gjelder utbygging av vindkraft i dyrebare naturområder på land er ikke spørsmålet om vi har råd til å la være, men heller om vi har råd til å tillate det.

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.