"Blant de mer avanserte klimahyklerne, finner vi klimafryktprofitørene"

Skrevet av Christina Fjeldavli
26.11.2019 06:00 - OPPDATERT 27.11.2019 06:01

Bubo Scandiacus tar et oppgjør med grønn avlatshandel

Kjære menighet! La meg først bekjenne min hellige tro, slik at det ikke skal være snufnugg av tvil: Jeg tror at faenskap er menneskeskapt. Etter at Al Gores prisbelønte dokumentar An inconvenient truth, bergtok meg med klør og fjær i 2006, har jeg ikke veket en terrawatt. Altså er jeg rettroende, og dermed meningsberettiget i det offentlige kirkerom. “Hvilket kirkerom? er det noen som mjauer, men jeg ser ingen katt, bare en sarkastisk smilende munn. Forstår du ikke, dumme krek, at Klimareligionen er en fullgod erstatning for Kristendommen?

Som i alle religioner, finner vi i Klimakirken både troende og hyklere. En typisk hykler er ikke egentlig bekymret over klodens tilstand. Han later bare som, for å oppnå visse fordeler. Blant de mer avanserte klimahyklerne, finner vi klimafryktprofitørene. Disse er individer med velutviklet økonomisk sans, og gode nok leseferdigheter til å utnytte myndighetenes  subsidieordninger. Klarer det dresskledde lemenet å få kloa i et grønt avlatsbrev, står porten til Klimaparadiset åpen. Da suser slipsgnageren like inn i himmelen med Zero-emission-doningen sin, flankert av en vakker hunnsapiens som effektivt kan brukes til både reproduksjon og reklameformål, mens fattige sapienser dør sakte i fossilhelvetet. “Slik er livet, noen må bære ulempene for at andre skal høste fruktene”, som Arne Olsen i NVE så presist uttrykker det. 

Helt på toppen av næringskjeden finner vi Spardamen, som ofrer landets jomfrudom i håp om å unnslippe EØS-skjærsilden. Moralsk støtte har hun i Ap-mannen. Av strategiske årsaker later de to primatene som om de er uenige om de store tingene, og slik skapes et skinn av levende demokrati. I valgkampen snakkes det agitert om bompenger og lommerusk. Natursalget foregår mer eller mindre i det skjulte, gjennom knusktørre avtaleverk som ingen orker å sette seg ordentlig inn i.

Det er drepende kjedelig å lese Klimabibelen. Vanlige sapienser holder seg derfor til enkle dogmer og læresetninger, grønnvasket og slipt av kommunikasjonsbyåer for at løgnene lettere skal la seg svelge. Det heter seg at Gnore-naturen skal redde verden. Villrein og lundefugler skal få leke både grønt batteri og verktøykasse i EU-hagen. Spardamen messer i vei om “det grønne skiftet”, til lyden av drenerte myrer og sprengt grunnfjell. Selvutnevnte miljøstiftelser livnærer seg som subsidieparasitter, godt hjulpet av favorittbudeia Tine, som kamuflerer brutaliteten med bunad og brunost. Og nåde den folkefienden som pirker borti disse paradoksene! Gjennomsnittssapiensen ønsker ikke å innse at han selv er nøstet inn i floka.

Kjære menighet! Folkefienden har dere avvist. Lytt nå til det lille barnet, den eneste som er i stand til å innrømme det alle egentlig ser, nemlig at keiseren går der splitter naken i det grønne skiftet sitt. Ta imot den frelsen barnet har å tilby, Gnore-borgere! Den grønne avlatshandelen må ta slutt. La oss sette inn nådestøtet før Klimakirken kollapser i en kvikksand av korrupsjon.

Amen.

Bubo Scandiacus

(Klimakirkens svar på Martin Luther)

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.