Kjersti Toppe (t.v.) mener svaret fra helseminister Bent Høie i realiteten betyr at det ikke blir to fødeavdelinger på Helgeland. Foto: Pål Leknes Hanssen

Bent Høie avviser i realiteten at det er mulig med to fødeavdelinger på Helgeland

Skrevet av Pål Leknes Hanssen
07.06.2019 18:40 - OPPDATERT 08.06.2019 10:01

– Helseministerens svar gir ingen forsikring om at to sykehus med fullverdige akuttfunksjoner kommer til å bli utredet som et seriøst alternativ, sier Kjersti Toppe (Sp).

Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet har spurt helseminister Bent Høie om han vil sikre at det utredes to sykehus med akuttkirurgisk beredskap på Helgeland. Bakgrunnen er at helseministeren overfor Rana Blad (22. mai 2019) uttalte følgende: «Akuttsykehus har fødeavdeling og akuttsykehus har akuttkirurgisk beredskap.» Toppe er ikke beroliget av svaret fra statsråden.

– Overlater ansvaret til foretakene
– Helseministerens svar gir ingen forsikring om at to sykehus med fullverdige akuttfunksjoner kommer til å bli utredet som et seriøst alternativ. Tvert imot bekrefter Høie at han ikke vil endre mandatet for prosessen. Det er nettopp ut fra dagens mandat den eksterne ressursgruppa påstår at det ikke er mulig med to sykehus med akuttkirurgi – på tross av at mange andre norske sykehus i samme størrelsesorden har akuttkirurgi. Vi ser nok en gang at helseministeren overlater ansvaret for en så viktig beslutning til det lokale og det regionale helseforetaket, sier Toppe.

Ingen fødeavdeling uten akuttkirurgi
Hun viser til følgende formulering i helseministerens svar:

«Helse Nord og Helgelandssykehuset har nå ansvar for å gjennomføre utredninger innenfor vedtatt mandat, og i tråd med føringer fra Nasjonal helse- og sykehusplan.»

– Vi kan ikke ha fødeavdeling på et sykehus uten akuttkirurgi. Høie uttaler at akuttsykehus har fødeavdeling og akuttkirurgi, men han vil ikke endre mandatet for å sikre at det utredes to sykehus som har disse tilbudene. Da villeder han befolkningen på Helgeland, og skaper en falsk trygghet om sykehustilbudet i regionen, sier Toppe.

Håper på Stortinget
Senterpartiet fremmet nylig et representantforslag for Stortinget om å be regjeringen sikre at Helse Nord endrer mandatet for Helgelandssykehuset 2025, slik at mandatet også omfatter to sykehus med fødeavdeling og fullverdige akuttfunksjoner. Det innebærer at begge sykehusene minst må ha døgnberedskap innen akuttmedisin, akuttkirurgi og anestesi, og tilby laboratorietjenester og røntgen.

– Svaret fra helseministeren viser at det er behov for vårt representantforslag. Nå må vi håpe at Stortinget overprøver Høie i denne saken, sier Toppe.

Her er det skriftlige spørsmålet fra Kjersti Toppe til Helseministeren:

Kjersti Toppe (Sp): Betyr helseministerens uttalelse om at «akuttsykehus har akuttkirurgisk beredskap» at statsråden vil sikre at Helgelandssykehuset utreder to sykehus med akuttkirurgi?

Begrunnelse
I 2013 vedtok styret i Helgelandssykehuset HF å sette i gang en utredning av en ny sykehusstruktur på Helgeland. I september 2016 vedtok Helse Nord RHF et mandat som fastslår at det skal utredes tre alternativer til sykehusstruktur i regionen (styresak 105-2016):

I. 0-alternativet (dagens løsning)

II. Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre distriktmedisinske sentre

III. Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to distriktmedisinske sentre

Overfor Rana Blad (22. mai 2019) har helseministeren understreket at et to-sykehus-alternativ fortsatt er en del av mandatet for prosessen, og at han ikke utelukker to sykehus med både fødeavdeling og akuttkirurgi. Som svar på spørsmålet om et «akuttsykehus» kan ha fødeavdeling, uttaler helseministeren følgende: «Akuttsykehus har fødeavdeling og akuttsykehus har akuttkirurgisk beredskap.»

Imidlertid foreslo helseministeren gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan å innføre et prinsipp om at sykehus med opptaksområde på mindre enn 60.000 innbyggere er for små for å ha akuttkirurgi. Dermed foreslo helseministeren at et «akuttsykehus» ikke skal ha akuttkirurgi, men kan ha det «dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig».

I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, vedtok Stortinget at sykehusene som hadde akuttkirurgi, i hovedregelen også skal ha det i fremtiden – helt uavhengig av helseministerens befolkningsgrense. Dermed fikk den foreslåtte befolkningsgrensen ingen praktisk konsekvens for hvilke sykehus som skal ha kirurgisk akuttfunksjon.

På tross av dette har den såkalte «eksterne ressursgruppa» – som foreløpig er premissleverandør for prosessen i Helgelandssykehuset – lagt stor vekt på den foreslåtte befolkningsgrensen for akuttkirurgi, og konkluderer med at det ikke er mulig å ha to sykehus med akuttkirurgi på Helgeland:

«Dersom hensynet til for eksempel geografi gjør det nødvendig å dele befolkningsgrunnlaget i to, må det diskuteres hvordan delingsforholdet skal være. Dersom befolkningsgrunnlaget deles i to like deler, dvs. to sykehus med 40 000 i befolkningsgrunnlag, vil begge være for små til å lage et faglig sentrum. Dersom delingen blir 20 000 + 60 000 vil det minste sykehuset nesten være for lite til å ha akuttfunksjoner i det hele tatt og det store sykehuset vil knapt være stort nok til å ha kirurgiske akuttfunksjoner.» (Rapport fra ekstern ressursgruppe)

Svaret fra ministeren:

Bent Høie: Prosessen om framtidig sykehusstruktur på Helgeland har pågått over flere år: Målet er en framtidsrettet sykehusstruktur for hele Helgelands befolkning. Allerede i november 2015 avholdt jeg foretaksmøte med Helse Nord hvor de fikk klarsignal til å endre sykehusstrukturen. Før møtet besøkte jeg sykehusene og berørte kommuner i Helgeland som ga grunnlag for å si at det var stor enighet om behovet for endringer.

I Nasjonal helse- og sykehusplan som ble behandlet våren 2016 ble det definert to typer akuttsykehus, hvor det skilles mellom stort akuttsykehus og akuttsykehus.

I tråd med planens definisjoner vedtok styret for Helse Nord i september 2016 mandat for utviklingen av Helgelandssykehuset ved å utrede alternativene med ett stort akuttsykehus, og ett med stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus. For begge alternativene planlegges også distriksmedisinske sentre. I tillegg skal null-alternativet utredes.

Når det gjelder innhold i et akuttsykehus har jeg som oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan gitt de regionale helseforetak følgende føringer: Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og håndtering av akutte hendelser. Når bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig skal akuttsykehus ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbud. Akuttsykehusene vil ettersom lokale forhold tilsier det, ha ulik kompetanse og systemer for vurdering, stabilisering og håndtering av akutte hendelser

Helse Nord og Helgelandssykehuset har nå ansvar for å gjennomføre utredninger innenfor vedtatt mandat, og i tråd med føringer fra Nasjonal helse- og sykehusplan.

Debatt
Vefsn No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.